VegardAsk.no

De høye aborttallene som ingen vil ha

2011-05-19T18:00:00.005+02:00

År etter år fremmer Kristelig Folkeparti forslag i Stortinget om å grunnlovsfeste retten til liv og om å få på plass forebyggende tiltak for å redusere antall aborter i Norge. At grunnlovsfestingen av retten til liv ikke får flertall er leit, men forståelig, siden det trossalt bare er KrF som vil endre dagens abortpraksis/lovgivning. Det som jeg derimot synes er underlig at vi også langt på vei står alene om å ville innføre forbyggende tiltak for å redusere abortantallet. Faktum er nemlig at de fleste representantene og partiene på Stortinget er enige i at aborttallene er for høye, og da burde man også kunne være med på tiltak som vil redusere disse tallene.

KrF har lenge fokusert på viktigheten av å få ned aborttallene i Norge, fordi abort bryter med et fosters rett til liv. Når vi også kjenner bakgrunnen for flere av abortene som finner sted, blir det enda tydeligere at noe må gjøres. For eksempel vet vi at hver fjerde abort er et resultat av press fra barnefaren, mens hver femte abort skyldes økonomiske årsaker.

Det finnes flere gode tiltak for å redusere antall aborter. For det første må det etableres en bedre rådgivningstjeneste og oppfølging av gravide kvinner. For det andre må det, spesielt blant unge, være god tilgang på gratis prevensjon. For det tredje må det utarbeides en mer gjennomarbeidet og nyansert seksualundervisning i skolen. Og for det fjerde må dagens (økonomiske) støtteordninger til gravide forbedres kraftig.

Gjennom tiltak som dette vil man være i stand til å gjøre noe med det høye antallet aborter i Norge. Jeg håper derfor at KrF i framtida kan få mer støtte fra de andre politiske partiene når man ønsker å ta tak i dette. Problemet med situasjonen slik den er i dag er at alle er enige i at aborttallene er for høye, men det er få som faktisk vil gjøre noe med det!

(Basert på eget leserinnlegg i DagenMagazinet våren 2009)

Mat, mat, mat!

2011-05-01T08:37:00.001+02:00

Etter Dagfinns tale på fredag var det en inspirert og takknemlig gjeng som reiste seg for å spise lunsj. Og for min del ble jeg ikke mindre takknemlig da vi entret hotellets resturant.

Denne gangen er det allikevel ikke Dagfinn som skal hylles, men hotellet vil bor på, Rica Hotell Nidarelven, nærmere bestemt maten deres. Ikke bare smaker det hele fortreffelig, men kvanititeten er også upåklagelig - varm mat, kald mat og desserter i alle former og porsjoner. Et slikt mangfoldig mattilbud har også vært gjennomgående hele helga. Og er det noe vi i KrF digger så er det nettopp mangfold! ;)

KrF uten bekjennelsesparagraf

2011-04-30T09:29:00.003+02:00

Da var det duket for nok en dag på KrFs landsmøte!

Gårsdagen ble avsluttet av en lang debatt om bekjennelsesparagrafen, med mange engasjerte innlegg både for og imot. Selve avstemningen gikk dessverre ikke slik som jeg hadde håpet - landsmøte gikk inn for en endring av bekjennelsesparagrafen.

Resultatet var med andre ord litt skuffende, selv om jeg ikke var veldig overrasket. Med et stort flertall på 145 mot 36, var det også ganske tydelig at det var en stemning på landsmøte i retning av endring.

For min del har jeg hele tiden ment at det vil være uklokt å endre bekjennelsesparagrafen vår, rett og slett fordi den har vært (og ville vært) viktig for å bevare partiets kristelige identitet og politikk på lang sikt. Dette er ikke ensbetydende med at bekjennelsesparagrafen alene ville vært god nok til å sikre at vi har de tillits- og folkevalgte som er best egnet, men jeg tror den ville vært med på å danne er viktig fundament for deres virke.

Nå har det seg likevel slik at landsmøtet har vedtatt at paragrafen skal endres. Det er en endring vi som er i partiet er nødt til å askeptere. Landsmøtet er KrFs øverste organ, og vedtak som fattes her kan ikke overprøves eller oversees. Jeg håper derfor at vi kan være i stand til å løfte blikket, stå sammen og kjempe for KrFs politikk og de kristne verdiene i valgkampen som kommer. Det trenger Norge.

Fjerningen av bekjennelsesparagrafen har ikke svekket min tro på prosjektet KrF. Og jeg vil gjøre alt jeg kan for at KrF i framtida skal være et tydelig alternativ til de andre partiene i Norge, med det sterkt og ærlig fokus på de kristne verdiene og vår felles kulturarv!

Kristelig Folkeparti er fortsatt Norges beste parti! :D

Takk, Dagfinn

2011-04-29T14:34:00.006+02:00

KrFs landsmøte på Rica Hotell Nidelven er godt i gang i Trondheim, og Dagfinn Høybråten har allerede holdt sin avskjedstale.

Dagfinns talen var både minneverdig og engasjerende. Som KrFs fremste talsmann i mange og stormfulle år, har han kjempet for de kristne verdiene og vår kristendemokratiske politikk. Det er heller ikke tvil om at Dagfinn kan vise til en rekke gode resultater; røykeloven, kampen for det ufødte liv, engasjementet for de svakeste i samfunnet, utallige viktige forlik i Stortinget og et sterkt fokus på Norges rolle i en større verden.

Jeg vil takke Dagfinn Høybråten for hans enorme innsats som partileder, og ser fram til å fortsette mitt arbeid for partiet under vår neste leder Knut Arild Hareide.

KrFs landsmøte 2011

2011-04-29T11:31:00.000+02:00

Da er KrF landsmøte 2011 i gang!

Jeg er både spent, engasjert og glad.

Spent fordi vi skal ha noen spennende og utfordrende debatter på landsmøte, som f.eks. om vi skal endre partiets bekjennelsesparagraf eller ikke.

Engasjert fordi vi på dette på landsmøtet skal markere vår politikk på en rekke områder gjennom resolusjonsdebatten.

Glad fordi jeg får anledning til å hilse på og snakke med noen av Norges flotteste politikere.

I løpet av landsmøte vil jeg jevnlig komme med oppdateringer om hva som skjer både på Facebook, Twitter (Vegard_Ask) og på denne bloggen.

Jeg håper derfor du i løpet av helga vil titte innom en gang i blant. ;)

I believe an apology is in order

2011-03-03T01:05:00.006+01:00

For ca. to uker siden var det debatt på Stortinget om ultralyd, nærmere bestemt Arbeiderpartiets forslag om å tilby alle gravide kvinner ultralyd i 12. uke. Forslaget har vekket harme, ikke bare blant opposisjonen, men også hos Marte Wexelsen Goksøyr som har Downs syndrom.

Grunnen til at forslaget vekker harme er fordi det vil føre til at flere gravide som får påvist at barnet deres har Down syndrom, vil velge å ta abort. Dette er Danmark et tydelig eksempel på hvor antallet barn som fødes med Downs har kraftig ned etter at ordningen med tidlig ultralyd ble innført. Ved å innføre tidlig ultralyd for gravide tar man derfor et stort skritt i retning av et sorteringssamfunn.

Hvorfor Stoltenberg ønsker at det skal fødes færre barn med Downs var også noe som Marte Goksøyr ønsket å spørre Stoltenberg om da hun stoppet ham i Stortingets vandrehall etter debatten. Omringet av pressekorpset ble statsministeren stilt til veggs av en av de som lovforslaget til hans aprti vil gå ut over. Dette ble tydeligvis for mye for både han og hans partifeller. Nå ønsker man å gjennomgå rutinene for hvem som kan slippes inn i Stortingets vandrehall.

Det skremmende med hele saken er at man ikke har hatt noe ønske om gjennomgå rutinene før ei jente med Downs syndrom tok turen inn i vandrehallen. I åresvis har miljøorganisasjoner, LO, NHO og pengesterke bedrifter kunnet slippe inn og drive med lobbyvirksomhet i Stortinget, men at dette også skal kunne gjøres av mennesker med Downs syndrom ble tydeligvis for mye å tåle. Aps Marianne Aasen sa det også rett ut. I følge hun kan vi nemlig ikke ha det slik at "samer, andre, masse ulike grupper, interesseorganisasjoner, eldre som trenger pleie», får komme inn i Stortinget å snakke med politikerne(!).

Nå krever Marte Goksøyr en offentlig unnskyldning fra Stoltenberg for måten hun er blitt behandlet på og de hånlige kommentarene som hans partikollega har kommet med. Dette er også etter min mening helt på sin plass! Ikke bare er den foreslåtte lovendringen et hån mot alle mennesker med Downs syndrom, men uttalelsene fra Aps Marianne Aasen viser også skremmende en arroganse overfor "den vanlige mannen i gata". SELVFØLGELIG skal en statsminister måtte tåle å kunne tåle å snakke med ulike mennesker i Norge, enten man er same, gammel og pleietrengende eller har Downs syndrom.

En offentlig unnskyldning fra Stoltenberg er helt på sin plass. Det er det minst man kan forvente av en statsminster fra det som skal være verdens beste land å bo i...både for mennesker med og uten Downs syndrom.

Du vet at du har gjort noe galt når...

2011-03-01T19:21:00.009+01:00

Det er ingenting nytt ved at den sittende regjeringen begår den ene blunderen etter den andre, og at SV svelger den ene politisk kamelen etter den andre. At to slike kameler kommer på nesten en og samme dag er likevel en sjeldenhet. Men faktum er at SV har måttet innrømme nederlag i to viktige saker i dag. Jeg snakker selvfølgelig om utsettelsen av CO2-renseanlegget på Mongstad og klarsignal for byggingen av de infamøse "monstermastene" i Hardanger.

Begge sakene er i grunnen triste greier. Utsettelsen av renseanlegget betyr at norsk industri fortsatt kommer til å spy ut mye større mengder CO2, enn hva som hadde vært tilfelle dersom Stoltenberg hadde holdt det han lovet i sin omdiskuterte nyttårstale for noen år siden. I talen lovet han at Norge skulle være fremst i verden på CO2-rensing og at dette skulle være vår tids "månelanding". Slik har det altså ikke blitt. Prosjektet er blitt utsatt gang på gang og for øyeblikket ligger vi milevis bak andre, som f.eks. EU, når det gjelder fangst og lagring av CO2.

Byggingen av mastene i Hardanger er også en stygg sak. Den rødgrønne regjeringa med olje- og energiminister Terje Riis Johansen i spissen har nemlig valgt å totalt overkjøre lokalpolitikere og vestlandsbefolkningen i ønsket om å bygge ut kraftnettet gjennom Hordaland. Dette er i og for seg et legitimt ønske, men når man har bestemt seg for å bygge kraftnettet rett gjennom et av de vakreste turistområdene i Hordaland, da har man bommet totalt.

Felles for begge disse sakene er at SV har kjempet innbitt mot egen regjering, for så å gå på nok ett tap. Det som likevel er verre for regjeringen er at den i disse sakene begår så mange feil at de snart ikke har flere venner igjen. Du vet nemlig at du gjort noe galt i en miljøsak når du får FrP og miljøorganisasjonene til å slå seg sammen mot deg.

Hurra for brostein

2011-02-28T23:22:00.006+01:00

Mandag 28. februar kunne Bergens Tidende melde at KrF-byråd i Bergen, Lisbeth Iversen setter foten ned mot asfaltering av Strandkaien i Bergen. I stedenfor vil hun går for god gammeldags brostein.

Strandkaien i Bergen er gata utenfor KrFs kontor i Bergen. Det er derfor naturlig at jeg er litt interessert i byggingen av den nye mathallen på Torget og renoveringen av Strandkaien. I den anledning synes jeg det er gøy å høre at Iversen har bestemt at man skal fortsette med den gode gamle brosteinen som man hadde før byggingen startet. Ikke bare er dette mer miljøvennlig, men det gir også gata det estetiske preget som den fortjener.

Norges beste sted å bo!

2010-11-13T17:00:00.010+01:00

Jeg begynner å bli mer og mer og klar for valg og valgkamp. Ikke bare er jeg klar for å gjøre en innsats for KrF, men jeg gleder meg også til å arbeide for Hordaland og innbyggerne i fylket. For meg er målsetningen rett og slett at Hordaland skal være Norges beste sted å bo.

I dag (lørdag 13. november) ble jeg på Hordaland KrFs nominasjonsmøte valgt inn som 4. kandidat på partiets fylkestingsliste. Først og fremst er jeg meget takknemlig for den tillitten som jeg har fått fra nominsjonsmøtet og Hordaland KrF, og lover at jeg skal gjøre mitt ytterste for å forvalte et slikt kandidatur på best mulig måte. At jeg har blitt valgt til å ha inneha dette kandidaturet har også gjort at jeg gleder meg ekstra mye til året som kommer.

Det er vel liten tvil om at KrF har hatt det ganske tøft i det siste. Dårlige meningsmåler, opphetede diskusjoner innad i partiet og få positive medieoppslag har i stor grad preget partiet etter valget for over et år siden. Dette har også gjort partiet til et lite attraktivt parti i mange velgeres øyne. Når partiet nå skal gjenreises med (etter all sannsynlighet) Knut Arild Hareide ved roret, er det med andre ord bare å brette opp armene. Oppgaven vil bli krevende, men vi har også alt å vinne.

Selv har jeg stor tro på at KrF vil gjøre det bra i Hordaland. Vår politikk er rett og slett for god til å forsvinne inn i historien. Dette tror jeg også mange velgere er enige om. Et eksempel på dette er i skolepolitikken hvor vi setter elevens behov og lærerens status i fokus. Skal vi få en skole som fungerer som den skal, må vi ikke bare få et løft for landets lærere når det gjelder lønn, status og kompetanse, men vi må også sikre at skolen skal bygge på de premisser og krav som elevene selv setter for en god skole. Elevenens beste må alltid være jobb nummer 1! Elever i den videregående skolen må få:

- velge hvilken skole de vil gå på
- være med å evaluere sin undervisning
- slippe å bli del av de rødgrønnes heldagsskole
- slippe å oppleve mobbing i sin skolehverdag

Spesielt siste punkt er et punkt som jeg brenner veldig for. Når jeg vet at over 30 000 tusen barn og unge mobbes ukentlig i den norske skolen, er jeg ikke i tvil om at noe må gjøres. Hvis det er noen som trenger å bli hørt, så er det alle de som hver dag opplever grov mobbingen både i og utenfor skolen.

Som jeg sa innledningsvis, er mitt mål at Hordaland skal være det beste stedet i Norge å bo. Dette er også min målsetning for den jobben jeg skal gjøre de kommende årene, og jeg håper så mange som mulig vil være med på den jobben sammen med Kristelig Folkeparti.

(Meg til venstre, sammen med KrFs fylkesordfører i Hordaland, Torill Selsvold Nyborg, til høyre)

Tommel opp for Bybanen!

2010-09-26T16:05:00.006+02:00

I forbindelse med Kristelig Folkepartis Ungdom sitt landsmøte i Drammen 17. – 19. september har vi i vårt program besluttet å gå inn for at den videre utbyggingen av Bybanen i Bergen skal sikres delfinansiering av staten. Programforslaget ble fremmet av Hordaland KrFU og fikk bred oppslutning på landsmøtet.

Bybanen i Bergen er uten tvil et av landets største og viktigste miljø- og kollektivprosjekter. Sist vinters eksoslokk over Bergen viste også med full tyngde at behovet for Bybanen er stort. Jeg mener derfor at det er helt essensielt at staten er med på utbyggingen av banen gjennom nødvendige økonomiske midler.

At programforslaget fra Hordaland KrFU høstet stor støtte på ungdomspartiets landsmøte viser tydelig at Kristelig Folkepartis Ungdom er på bergensernes side i kampen for et bedre kollektivtilbud og en bedre byluft i Bergen.

Jeg er stolt!

Min bekjennelse om KrFs paragraf

2010-08-31T10:19:00.014+02:00

(Forkortet versjon av dette innlegget ble publisert i DagenMagazinets papirutgave fredag 3. september)

Tidligere i august kunne man lese i Vårt Land at Kristelig Folkepartis strategiutvlag med Dagrun Eriksen i spissen har gått inn for å fjerne den (in)famøse bekjennelsesparagrafen fra KrFs lovverk. Ikke lenge etter erklærte Dagfinn Høyrbråten på TV2 Nyhetene at han også støtter opp om en slik endring, men at han vil ha andre og mer samlende formuleringer enn det strategiutvalget ønsker.

I dagens lovverk til Kr F står det i § 2 som følger:

"Stortingsrepresentantene, fylkestingsrepresentantene, kommunestyrerepresentantene, styremedlemmene og eller alle som blir valgt er oppnevnt til ett eller annet tillitsverv, må være bekjennende kristne og være enig i partiets grunnsyn. "

I strategiutvalgets nye forslag til § 2 står det som følger:

"Alle tillitsvalgte og folkevalgte for KrF er forpliktet på partiets formål, slik det er definert i § 1 og til å arbeide for partiets kristendemokratiske ideologi og politiske program."

For min egen del synes jeg ikke at strategiutvalget har kommet med et særlig godt forslag. Det er hverken samlende eller hensynsfullt i forhold til de innspillene som er kommet fra to av KrFs største (og viktigste) fylker; Hordaland og Rogaland. I den anledning tenker jeg at det er på tide at jeg kommer med min egen lille bekjennelse om Kristelig Folkepartis omstridte paragraf.

Jeg er i all hovedsak tilhenger av å beholde dagens bekjennelsesparagraf. Dette er det flere grunner til:

For det første tror jeg at en fjerning eller radikal endring av paragrafen vil bryte mye av tillittsbåndet mellom partiet og majoriteten av våre velgere. Spesielt etter det fokuset i media og innad i partiet som har vært på paragrafens eksistens, tror jeg at dette er en sannsynlig prediksjon. Mange av våre nærmeste velgere har gitt uttrykk for at man ønsker at partiets politikk skal forvaltes av kristne mennesker, og det er noe som jeg mener vi må ta på alvor.

For det andre er jeg overbevist om at KrF som politisk parti er best tjent med å ha tillittsvalgte som oppfyller bekjennelsesparagrafens kriterier og tilhører den kristne tro. I all hovedsak mener jeg at kristne mennesker, altså mennesker som bekjenner seg til den kristne tro, på radikalt vis skiller seg fra mennesker som ikke har denne bekjennelsen.

Spørsmålet som da reiser seg er på hvilken måte kristne skiller seg fra ikke-kristne og hvorfor førstnevnte er de som er best kvalifisert til et tillittsverv i KrF? For min del tror jeg at de som tilhører den kristne tro er best kvalifisert til slike verv rett og slett fordi de har et helt annet forhold til de verdiene som KrF bygger sin politikk på, de kristne (grunn)verdiene. Dette forholdet til de kristne grunnverdiene skaper igjen den beste forutsetningen for å kunne forvalte disse verdiene og den praktiske politikken utledet fra dem.

Mange av bekjennelsesparagrafens motstandere har blant annet hevdet at det er noe uryddig og lite prinsippielt ved å ha krav til livssyn i et politisk parti som skal skjelne mellom kristendom/religion og politikk. Dette mener jeg ikke er et holdbart argument. Etter min mening er det ikke noe uryddig ved å kreve at tillittsvalgte skal ha et spesielt syn på tilværelsen og livet, så lenge dette synet er relevant for hvordan de forvalter partiets politikk og verdigrunnlag.

Et annet argument mot bekjennelsesparagrafen som jeg derimot er helt enig i, er at paragrafen ikke er tilstrekkelig for å sikre at partiet får de beste tillittsvalgte partiet kan. En slik påstand er det mye sannhet i. Å bekjenne seg som kristne er ingen garanti (selv om det generelt gir et bedre utgangspunkt) for at man er kvalifisert for et tillittsverv i partiet. Jeg mener allikevel ikke at løsningen er å fjerne hele paragrafen (slik andre har konkludert), men heller å utvide den til å innholde flere krav til partiets tillittsvalgte. Her kan strategiutvalgets formuleringer uten problem benyttes, men da som et tillegg til bekjennelsen, og ikke som en erstatning.

Jeg er også åpen for at deler av bekjennelsesparagrafen kan omformuleres, hovedsakelig med det formål å samle partiet og dets medlemmer bak en paragraf som alle kan finne seg til rette med. For eksempel er det ikke ordet "bekjenne" som er det viktige for meg, men heller det som kommer til uttrykk gjennom dette ordet. Med andre ord er jeg for eksempel åpen for et kompromiss der ordlyden i paragrafen oppdateres og moderniseres, mens kravet til tillittsvalgte forblir det samme. Man bør framdeles tilhøre den kristne tro for å ha verv i partiet, men hvordan dette uttrykkes i partiets lover trenger ikke å være hugget i stein.

Sjansen for at det blir en endring/fjerning av bekjennelsesparagrafen er betydelig. Skulle så skje tror jeg (heldigvis) ikke at partiet vil oppleve en radikal endring over natta, og partiets politikk og verdigrunnlag vil forbli det samme. Det er heller ikke en slik umiddelbar endring som jeg frykter, men snarere de langsiktige konsekvensene av en slik endring. For meg er det ikke bare viktig å tenke på hvordan KrF vil se ut om en uke eller et år, men også hvordan partiet vil se ut om 20 eller 30 år. Fjerner man bekjennelsesparagrafen tror jeg med andre ord at partiet vil være langt mer ugjenkjennelig om 30 år, enn det vil være dersom man velger å beholde paragrafen.

For min egen del vil jeg allikevel fortsette mitt arbeid i partiet med stor lojalitet, selv om paragrafen skulle bli endret eller fjernet. KrF vil (enn så lenge) ha den beste politikken og de beste verdiene å bygge denne politikken på. Om partiet opplever den samme lojaliteten fra sine velgere er derimot en annen og adskillig mer usikker sak...

JA til en mer fargerik verden

2010-04-27T20:39:00.007+02:00

I forbindelse med KrFU Uka 2010 har Hordaland KrFU laget en reklamefilm for ungdomspartiet. Filmen setter fokus på hvordan KrFU ønsker å gjøre verden til et mer fargerikt sted.

I første omgang kan budskapet kanskje høres litt for sukkersøtt og klissete ut. De politiske realitetene som ligger bak er allikevel meget aktuelt.

Å si at man vil gjøre verden mer fargerik er mye mer enn bare et billig budskap. Det er en forpliktelse uten sidestykke! En mer fargerik verden er en verden der religionsfrihet, kristne verdier og menneskerettigheter står sterkt, og der menneskers frihet settes høyt. Det er også en verden der det er rom for alle mennesker, enten man er mørk eller lys, høy eller lav, mann eller kvinne eller er nærsynt eller har Downs Syndrom. Å ville ha en mer fargerik verden vil også si at man tar klimaproblemene på alvor og kjemper for et grønt og miljøvennlig samfunn. Slik kunne jeg fortsatt i det nesten uendelige. Men det skal jeg ikke. Det jeg derimot skal gjøre er å stille deg dette enkle spørsmålet:

Hvem har sagt at verden trenger å være grå og kjedelig?!

Internett kan ikke brukes til alt!

2010-04-22T20:22:00.007+02:00

Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011 ønsker Kommunaldepartementet å innføre en prøveordning med elektroniske valg i enkelte kommuner i Norge. Planen er med andre ord at velgere skal kunne avgi stemmen sin over internett (fra f.eks. sin egen hjemme-PC). Ikke bare tror jeg dette er uklokt, men jeg er også av den oppfatning av at det kan gå på demokratiet løs.

La en ting være klart: Jeg er i utgangspunktet meget positiv til ordninger og forsøk som kan gjøre det enklere og mer attraktivt for flere velgere å avgi sin stemme ved valg. Det er f.eks. et stort problem at bare 73,7 % av samtlige stemmeberettigete i Norge avga sin stemme ved stortingsvalget i høst. Jeg tror derimot ikke at e-valg er veien å gå.

Hva er så problemet med e-valg? Først og fremst mener jeg at e-valg bryter med selve prinsippet som de demokratiske valgene er bygget på, nemlig at de skal være FRIE og HEMMELIGE. Med e-valg har man liten kontroll over hvorvidt dette faktisk skjer. Hvor mange som sitter sammen foran PC'en sammen med en som stemmer er det umulig å vite/kontrollere, og man vil derfor lett kunne ende opp med tilfeller der folk har blitt tvunget til å stemme på et bestemt parti, enten fordi man er flau over sin opprinnelige preferanse eller fordi noen faktisk blir presset. Slike situasjoner vil i så fall være uholdbare og må for enhver pris forhindres!

I samfunnsvitenskapen opererer en ofte med en hypotese ved navn "Tostegshypotesen". Hypotesen går kort fortalt ut på at meninger og holdninger ytret gjennom media ofte når fram til en mottaker via en såkalt "opinionsleder". Denne opinionslederen kan f.eks. være en far i en husstand som kommenterer valgsendinger høylydt foran resten av familien, eller en sjef på en arbeidsplass som ved hyppige anledninger formidler nyheter til hennes ansatte fra et subjektivt perspektiv. Den store faren med e-valg er at slike opinionsledere får større makt enn hva de bør ha i et velutviklet demokrati. Dette har man dessverre også sett eksempler på tidligere.

I Drammen har man f.eks. tilfeller der det stemmer har vært forsøkt kjøpt og solgt, eller der fedre har forsøkt å følge døtrene sine inn i stemmeavlukker. Denne problemstillingen trekkes også fram av valgforsker Frank Aarebrot på aftenposten.no:

"Dette åpner for kjøp og salg av stemmer. Dessuten kan enkelte føle seg presset og forpliktet til å stemme det samme som ektefellen."

Jeg deler uten tvil Aarebrots bekymring. Etter min mening vil det være et stort tap for det norske demokratiet dersom man i det hele tatt forsøker med en prøveordning med e-valg. Et siste eksempel på dette er OSSEs valghåndbok. I denne står det følgende:

"Enhver stemmegivning utenfor stemmelokalet kompromitterer prinsippet om hemmelig valg"

I rest my case!

Kamel i sikte!

2010-03-22T19:27:00.006+01:00

Til VGNett uttaler SVs nestleder, Bård Vegar Solhjell, at slaget om oljeboring i Lofoten kommer til å stå i regjeringen, og ikke bare innad i Arbeiderpartiet. Dessverre vet vi at realiteten er en helt annen.

Som jeg tidligere har påpekt i flere bloggposter, har SV i løpet av sin tid i den rødgrønne regjeringa opparbeidet seg en ganske omfattende liste over saker hvor de har måttet svelge en kamel på grunn av sin dominante regjeringspartner, Ap. Blant annet kan jeg nevne:

- Krigen i Afghanistan
- Konflikten i Midt-Østen
- Oljesandprosjektet i Canada
- Kontantstøtte
- Friskoler og privatskoler
- Utbygging av fornybar energi
- CO2-rensing av gasskraftverk

I tillegg har flere av oss friskt i minne avgiften på biodrivstoff som nettopp ble vedtatt av de tre regjeringspartiene. Også i denne saken protesterte SV uten at det nyttet. Deres stortingsrepresentanter ble til og med tvunget til stemme for avgiften, på tross av massive protester fra både opposisjon, næringsliv og miljøorganisasjoner.

På bakgrunn av dette er det lite trolig at SV har mye de skulle ha sagt når den endelige avgjørelsen om oljeboring i Lofoten skal fattes. Konklusjonen til Ap vil dessverre også bli regjeringens konklusjon. I så tilfelle vil SV være nødt til å velge mellom å svikte sine velgere nok en gang, eller ta motet til seg og forlate den kaotiske regjeringen de er en del av!

Dagen da KrF ble sexy

2010-03-20T16:22:00.015+01:00

Forsida av dagens papirutgave av VG er preget av et bilde av KrFs nestleder, Inger Lise Hansen, poserende i en sort undertøyskjole, med overskriften: "Vil være sexy for å provosere".

Etter min mening kan bildet og det påfølgende oppslaget I BESTE FALL omtales som problematisk. Dette er det flere grunner til.

For det første mener jeg oppslaget er lite strategisk og et spark mot mange av KrFs velgere. Ikke bare tror jeg at signaleffekten og budskapet som sendes er dårlig, men jeg er også overbevist om at oppslaget er med på å sparke beina under brobyggingsprosessen mellom de ulike fløyene i partiet.

For det andre tror jeg at oppslaget gir uttrykk for noen verdier som KrF ikke ønsker å identifisere seg med. Etter min mening blir det helt feil av våre toppolitikere å på den ene siden spille på kropp og seksualitet, når partiet på den annen side arbeider mot et kropps- og sexfiksert samfunn, ved å blant annet arbeide for et sett med sunne, ikke-materialistiske verdier.

Oppslaget i dagens VG med andre ord med på å sende ut et budskap om KrF, som overhodet ikke stemmer. Jeg håper derfor at medlemmene våre og velgerne ikke tar dette oppslaget med i beregningene når de skal bestemme seg for hvilket parti de vil støtte og identifisere seg med.

KrF er absolutt tjent med åpne, ærlige og modige politikere, men det går en grense for hva som er til det beste for partiet, og hva som er det stikk motsatte!

KrF anno 2010

2010-03-10T17:06:00.013+01:00

Debatten i media om KrFs framtid har den siste tida vært heftig. Både politikere og medlemmer har gjennom medieoppslag og leserinnlegg fått være med å gi utrykk for sine syn på saken. Selv har jeg i all hovedsak vært en tilskuer til debatten og ikke en aktiv deltaker, i alle fall ikke i media. Nå når stormen har stilnet litt tenker jeg allikevel det er på tide at jeg skriver noen tanker om hvilken vei jeg ønsker for KrF.

Kristelig Folkeparti er og skal være et kristendemokratisk parti. Dette er det bred enighet om både blant politikere i partiet og blant dets medlemmer. Noe av kjernen i debatten tror jeg allikevel ligger i det faktum at ulike mennesker (både innenfor og utenfor parti) har ulike definisjoner på hva det vil si å være et kristendemokratisk parti. De forskjellige definisjonene er i midlertid ikke konstruert av ulike meningsmotstandere i KrF, men er i den høyeste grad reelle i det politiske landsskapet i Europa.

Det er for eksempel flere sentrale forskjeller på Kristendemokratisk Union (Christlich-Demokratische Union/CDU) i Tyskland og Kristelig Folkeparti i Norge (eller kristendemokratene i Sverige og Danmark), hvor førstnevnte har større fokus på økonomisk politikk og mer allmennetiske verdisaker. Dette har blant annet ført til at CDU betegner seg som en bred borgerlig allianse med tyngdepunkt på høyresiden i de politiske landskapet. De nordiske kristendemokratiske partiene har på den annen side vært preget av et ønske om å indentifisere seg med sentrum av det politiske landskapet, på samme side som man også plasserer seg utenfor høyre-venstre skalaen ved å ha et hovedfokus på en rekke kristne verdisaker.

Spørsmålet blir da; Hvordan ønsker jeg at KrF skal defineres? I all hovedsak mener jeg at KrF skal definere sin ideologi ut i fra den nordiske, kristendemokratiske modellen. Dette har flere grunner. For det første mener jeg at den nordiske versjonen av kristendemokratiet er den som gir det beste grunnlaget for en verdikonservativ politikk bygget på de kristne grunnverdiene. For det andre tror jeg ikke det er behov i Norge for et kristendemokratisk parti lignende CDU i Tyskland. Denne rollen innehar i all hovedsak Høyre, og jeg tror KrF har lite å tjene på å i større grad assimilere seg med Høyre.

For at KrF skal ha en plass og en nytteverdi i det norske politiske landsskapet er partiet helt avhengig av:

- å skille seg klart ut fra de andre politiske partiene
- å verdsette sin særegenhet ved sin politikk og sine tillittsvalgte
- å ha en klart definert kristendemokratisk ideologi bygget på kristne grunnverdier
- å føre en politikk som spiller på bestemte konfliktslinjer i samfunnet

I tillegg til disse tre punktene trenger KrF å "finne opp" en del nye politiske saker som kan ha appell til våre kjernevelgere og på samme tid som på samme tid kan favne bredt om velgere utenfor vår kjernevelgergruppe, så kalte "kontantstøttesaker". Denne oppgaven er allikevel ikke enkel fordi det krever en god del kreavtivitet, kløkt og rettferdighetssans. Jeg tror allikevel at det finnes så mange kloke hoder i KrF at oppgaven er mulig.

Selv om det kan virke uoppnåelig, tror jeg at valgresultatet fra 1997 på 13,7 % er mulig å nå til lokalvalget i 2015. Dette krever allikevel at partiet avklarer dagens kaotiske situasjon og setter fokus på politiske saker (se over) og ikke minst hvordan man kommuniserer disse sakene ut til velgerne. Skal KrF nå nye høyder er det helt grunnleggende at partiet framstår samlet, framtidsrettet og opitmistisk.

På KrFUs vårkonferansen i Oslo den 5. - 7. mars kom leder for Unge Høyre, Henrik Asheim, med noen velvalgte visdomsord til oss, som jeg mener enhver som interesserer seg for KrFs framtid bør tenker over:

"Se for deg at KrF aldri hadde eksistert. Dersom noen så i 2010 fant ut at de skulle opprettte partiet, hvorfor og på hvilket grunnlag hadde partiet blitt opprettet?"

Svaret på dette spørsmålet er helt grunnleggende for å forstå hvordan KrF skal komme seg ut av den krisa partiet er i!

SV på dypt vann

2010-03-10T00:59:00.002+01:00

(Leserinnlegg publisert i DagenMagazinet 10.03.2010)

For ikke lenge siden kunne man lese i Bergens Tidende at Kunnskapsdepartementet for tiden leter i lovverket etter smutthull som kan legitimere innskrenking av antallet friskoler i landet. Etter min mening er dette hårreisende!

Vi har i Norge en lang tradisjon for bruk av friskoler som et alternativ og ett supplement til den offentlige skolen. Først og fremst har dette blitt sett på som en måte å gi foreldre mer frihet i forhold til hvilken oppdragelse og opplæring man ønsker for sine barn. Når Kunnskapsdepartementet med SV i spissen, nå ønsker å begrense bruken av friskoler, er dette slag mot denne friheten.

SVs kamp mot friskoler er på den annen side ikke noe overraskende. Flere av oss husker for eksempel partiets famøse vedtak på sitt landsmøte i 2009, der man gikk inn for å forby samtlige religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen. Vedtaket møtte heldigvis stor motstand fra flere hold. En av disse var tidligere leder av Institutt for menneskerettigheter, Asbjørn Eide, som i VG den 23. mars samme år, påpekte at partiet med dette vedtaket gikk på akkord med menneskerettighetene. Dette er også det mest alvorlige ankepunktet mot SVs syn på friskoler. I FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter slås det i artikkel 13 ettertrykkelig fast at foreldre skal ha frihet til å velge alternative (ikke-offentlige) undervisningstilbud for sine barn, forutsatt at de oppfyller statens minstekrav satt til standarden på undervisningen. I tillegg legges det vekt på at foreldre skal ha rett til å sikre sine barn en undervisning som samsvarer med deres egen religion, livssyn og etikk.

Etter min mening er det skremmende at Norge i dag styres av et parti som nå forsøker å gå på tvers av menneskerettighetene, og derfor også grunnleggende deler av det moderne demokratiet. At partiet i etterkant av oppslaget i Bergens Tidende prøver å ro seg unna med å hevde at man gjør dette for å fremme integreringen, og at kristne friskoler ikke vil bli rammet, hjelper lite. For det første mener jeg det er feigt av SV og skyve borgere av ikke-vestlig bakgrunn foran seg. For det andre trenger man ikke se lenger enn partiets landsmøtevedtak og partiprogram, for å skjønne at også de kristne friskolene er under lupen.

På bakgrunn av dette er det betryggende å se at partiledelsen i KrF nå har tatt tak i saken, både i media og på Stortinget. Ikke bare har jeg stor tro på at foreldre og barn (enten man er kristen, ateist eller muslim) er i stand til å selv å avgjøre hvilken utdanning og opplæring man ønsker for seg selv og sine barn, men jeg er også overbevist om at religiøse og pedagogiske alternativer til den offentlige skolen er helt nødvendige i et mangfoldig demokrati bygget på grunnleggende menneskerettigheter og kristne kjerneverdier!

En rektor kan også ta feil

2010-01-19T21:16:00.014+01:00

Det er ikke mer enn bare noen måneder siden forskere ved NTNU i Trondheim forsøkte å få til et vedtak for akademisk boikott av Israel. Forsøket ble en fadese uten støtte fra hverken styret ved NTNU eller forsknings- og utdanningsminister, Tora Aasland. På tross av dette ser det ut til at rektor Sigmund Grønmo ved Universitetet i Bergen leker med tanken på en lignende boikott.

Under en debatt i regi av Studentersamfunnet i Bergen, skal Grønmo ha uttalt at han ikke er utelukkende til en akademisk boikott av Israel, dersom det skulle være stemmning for dette ved UiB. På samme tid skal han også ha uttalt at han ikke er enig med forsknings- og utdanningsminister, Tora Aasland, i at Norge ikke skal drive med akademisk eller kulturell boikott av et land.

Etter min mening er dette hårreisende uttalelser fra en rektor ved en av Norges største utdanningsinstitusjoner, først og fremst fordi de viser at Grønmo har manglende respekt for de viktige prinsipper som ligger til grunn for all moderne, vitenskapelig forskning. Blant annet har det alltid vært et viktig trekk ved vitenskapen at den skal være fri, åpen og transparent, og det er dette som menes med akademisk frihet.

Det er allikevel flere problematiske sider ved å iverksette en akademisk boikott av Israel. En av disse er det faktum at en boikott vil gjøre det mye vanskeligere for forskere ved UiB å kunne studere og finne løsninger på konflikten i Midt-Østen, nettopp fordi slik forskning også er avhengig av samarbeid med israelske (uavhengige) akademikere.

Sigmund Grønmo tråkker etter min mening grundig i salaten med sine uttalelser og sin positivitet til en eventuell knebling av den akademiske friheten. På spørsmål om hva han mener om at han ikke har støtte hos forsknings- og utdanningsministeren, svarer Grønmo: "Statsråden kan ikke pålegge universitetene et standpunkt".

Spørsmålet mitt til Grønmo blir da: Kan en rektor bryte med vitenskapens egne prinsipper og pålegge akademia og forskere et (politisk) standpunkt?!

Oppdatering:

Etter å ha sendte en pressemelding om saken til BA, har Hordaland KrFUs reaksjon på uttalelsene blitt publisert på BA.no. For å lese mer, trykk her!

Alkoholpolitikk på ville veier

2010-01-14T23:03:00.004+01:00

Etter å ha vært litt fraværende fra bloggen den siste måneden, tenker jeg det er på tide å begynne igjen for fullt. Og hva er ikke da bedre enn å ta opp et så viktig tema som alkoholpolitkk.

Før valget i september deltok jeg på til sammen 10 skoledebatter på ulike videregående skoler både i Hordaland og Møre og Romsdal. I løpet av disse debatten fikk jeg være med å diskutere en rekke ulike temaer med de andre paneldeltakerne, som f.eks. skole-, innvandrings-, utenriks- og familiepolitikk. Et tema som allikevel gikk igjen i samtlige av debattene var alkoholpolitikk og hvilke restriksjoner vi skal ha på salg og kjøp av alkohol. På et generelt grunnlag synes jeg absolutt det er bra at denne debatten blir holdt levende. Det kan allikevel være vanskelig å ta en slik debatt seriøst, når ungdomspartiene i skoledebattene kjemper om å ha den mest liberale alkoholpolitikken, med FrP/FpU på en soleklar førsteplass og Høyre/Unge Høyre på en god andreplass.

Når ungdom (også under 18 år) blir lovet fri flyt av alkohol til alle døgnets tider, mener jeg at det absolutt har gått for langt. Slike lovnader tar hverken hensyn til de svakeste i samfunnet eller til samfunnet som helhet. For eksempel vet vi at 200 000 barn i Norge lider under voksnes høye alkoholforbruk. I tillegg må vi huske på at hele 20 % av korttidsfræværet og 50 % av endagsfraværet i Norge er relatert til alkohol. Når det på toppen av det hele er slik at det i hver 4. sykeseng ligger personer med alkoholrelaterte skader og sykdommer, burde det ikke være tvil om at det eneste rette er å ha en resktriktiv alkohol politikk. Dette betyr at en flytter salg av alkohol fra dagligvarebutikkene til ølutsalg og vinmonopol. Et slikt tiltak vil igjen føre til lavere tilgjengelighet og da også lavere forbruk. Et annet tiltak kan være å begrense skjenketidene på utesteder med noen timer.

Sisnevnte tiltak har også støtte full støtte fra Politiets Fellesforbund. La oss håpe at både FpU og Unge Høyre etterhvert får øynene opp for hvilke realiteter som er knyttet til deres uansvarlige alkoholpolitikk.

Vestlandskonferansen

2009-12-04T00:34:00.003+01:00

22. - 24. januar arrangerer Hordaland KrFU og Rogaland KrFU Vestlandskonferansen på Vaulali leirsted på Tau utenfor Stavanger. Dette er en unik mulighet til å lære mer om KrFU og politikk, og på samme tid bli kjent med mange nye og hyggelig mennesker. Du trenger ikke være medlem eller kunne noe om politikk for å være med. Både aktive ungdomspolitikere og de som ikke har vært borti politikk før er hjertelig velkommne!

Dersom du ønsker å være kan du sende påmelding til ek-5@hotmail.com (med navn, e-postadresse, mobnr, fødselsdato og fylke) innen 15 desember.

Du kan også tatt en titt på Vestlandskonferansen på Facebook.

Håper akkurat du har lyst å delta!

Denne bloggposten er dedikert til Arbeiderpartiet

2009-11-18T21:13:00.012+01:00

Det kunne egentlig vært fristende å si hvor skuffet og lite overrasket jeg er over SVs knefall i nok en klimasak. Det kunne vært fristende å skjelle ut SV for at de ikke våger å føre den politikken de har vedtatt i ditt eget partiprogram. Det kunne vært fristende å le over at SV i regjering har valgt å svelge nok en kamel. Men det skal jeg ikke gjøre. Denne bloggposten er dedikert til Arbeiderpartiet.

I dag er det så godt som vedtatt at man skal innføre en høy avgift på biodrivstoff hvilket vil gjøre det DYRERE å kjøpe dette drivstoffet framfor vanlig (mer forurensende drivstoff). Dette skjedde under et møte i et av regjeringens underutvalg tidligere i dag, på tross av stor motstand fra både SV og Sp. I tillegg har både en samlet opposisjon og en rekke miljøvern- og næringslivsorganisasjoner kommet med kraftig kritikk av forslaget. Allikevel ble det trumfet i gjennom av ett enkelt politisk parti: Arbeiderpartiet!

Ikke bare er Ap regjeringens desidert mektigste parti, men det er også regjeringens (og kanskje til og med Stortingets) største klimaversting. Dette gjør at den sittende regjeringen i liten grad er i stand til å føre en offensiv og troverdig klimapolitikk. Eksemplene på dette står også i kø:

- Manglende CO2 rensing på Kårstø og Mongstad
- Tja/nja til oljeboring i Lofoten og Vesterålen
- Ja til Statoils oljesandprosjekt i Canada
- En økning i norske klimautslipp

Innføringen av avgift på biodiesel vil trolig føre til at langt færre velger å ta i bruk kjøretøy som går på dette drivstoffet. Dette vil igjen føre til en ytterligere økning av norske klimautslipp og større mengder med eksos i storbyene enn hva som ville vært tilfellet dersom man droppet avgiften. For Ap er tydligvis ikke dette så viktig som å få noen ekstra kroner inn i statskassa. Med andre ord er ikke bare Ap en av våre største klimaverstinger, men de er også prakteksempelet på hvor galt det kan gå om man slavisk følger materialismens mantra til enhver tid!

"Den som får penger før han får forstand, beholder dem ikke lenge"
- Thomas Fuller

Litt moro må man ha på Halloween! :P

2009-10-31T17:02:00.012+01:00

Oppdaget i dag en nettside som lar deg lage ulike filmer til Halloween. Fikk derfor ideen om å lage en film med min kjære og noen venner. Resultatet ser du under. Enjoy! :P

Et rødt hjerte og en dårlig leder

2009-10-29T13:03:00.020+01:00

"Jens må være landets dårligste leder" skriver tidligere statsråd Karita Bekkemellem (Ap) i sin nye bok "Mitt røde hjerte". At Bekkemellem ble overtalt (les: tvunget) til å vente med utgivelsen av boka til etter valget kommer vel neppe som en sjokk...

Det er vel neppe overraskende for noen at de også i norsk politikk finnes politisk spill på høyt plan med drakamp, hestehandel, svik og "shady deals". Innholdet i Bekkemellems bok er allikvel urovekkende og er med på å avdekke en lite hyggelig (u)kultur i landets største parti. Blant annet blir det hevdet at:

- Jens Stoltenberg håndterte Karita Bekkemellems avgang som statsråd på en feig og lite profesjonell måte.

- Manuela Ramin Osmundsen ble innsatt som statstråd fordi "regjeringskollegiet trengte en innvandrerpolitiker".

- Trond Giske ønsket å skaffe seg mer makt ved å kuppe Arbeiderpartiets landsmøte i 2003.

- Bekkemellem ble i sin første år på Stortinget behandlet særdeles av sine egne partikollegaer.

- Jens Stoltenberg er særdeles dårlig leder, med manglende egenskaper til å skape et godt arbeidsmiljø.

Med denne lite flatterende informasjonen om Ap i bakhodet, kan man spørre seg hvorvidt det kunne hatt et utslag på valgresultatet i september, dersom Bekkemellem hadde lansert boka i forkant av valget, slik som hun egentlig hadde tenkt? Hadde Arbeiderpartiet fått en dårligere oppslutning enn de fikk? Det kan være vanskelig å gi et godt svar på dette, men det faktum at det i årets valg ble fokusert (for) mye på enkeltpersoner og statsministerkandidater kan allikevel peke i denne retningen. At politikere i Ap i tillegg gjorde hva de kunne for å holde igjen boklanseringa til etter valget bidrar ikke akkurat til å svekke en slik teori.

Hva gjør man når man blir sviktet?

2009-10-20T17:26:00.015+02:00

Spørsmålet som stilles i overskriften er et utrolig viktig spørsmål og setter ord på følelser som mange mennesker kommer til å ha de fire neste årene. For hva gjør man egentlig når man blir sviktet og glemt av regjeringen i et av verdens mest velstående land!?

Otto von Bismarck sa en gang at "den som vet hvordan politikk og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn". Dette sitatet blir høyst aktuelt dersom man ser på regjeringens og Jens Stoltenbergs prioriteringer i det siste statsbudsjettet og regjeringskabalen som nettopp er lagt.

Først og fremst opprører det meg hvordan den sittende regjering håndterer statsbudsjettet for kommende år. Ja, selvfølgelig finnes det flere positive trekk som f.eks. mer penger til norsk dataspillindistri, mer penger til politiet og økte midler til rassikring ved norske veier. Nå er det allikevel slik at lønns- og prisveksten i statsbudsjettet er anslått til tre prosent, hvilket betyr at alle bevilgninger som har en økning på mindre enn tre prosent, i praksis er reduksjoner. Dessverre havner da også de positive trekkene ved statsbudsjettet totalt i skyggen av de negative:

- Det blir ingen krafttak for å bøte med fattigdommen i Norge.
- Regjeringen har tatt bistandspenger som skulle gått fattige mennesker i Afrika og heller gitt dem til asylmottak i Norge og regnskogen i Sør-Amerika.
- Studentene er glemt og løftet om 11 måneders studiefinansiering forble kun et tomt valgløfte fra de rødgrønne partiene.
- Filmprosjektene i både Bergen og Stavanger er blitt kraftig nedprioritert til fordel for filmmiljøene i Oslo.
- TV2 i Bergen får ikke den tilstrekkelige støtten de burde fått.
- Kommunenes økonomiske muligheter til å kjøpe helsetjenester er redusert med 2,3 %.
- Barna er nedprioritert ved at bevilgningene til barnetrygden kuttes med 1,4 % ned til 14,82 milliarder, mens støtten til adopsjon i utlandet halveres med nesten en femtedel (!).
- En vil neppe klare å få til de storstilte løftene i eldreomsorgen som det ble lovet velgerne av Stoltenberg i valgkampen.

Soria Moria II er heller ikke noe å skryte av:

- Foreldres valgfrihet blir kraftig begrenset ved at man på sikt vil utfase kontantstøtten og i først omgang bare la den gjelde for ettåringer.
- Barn i barneskolen skal tvinges til å tilbringe flere timer på skolen og mindre tid hjemme.
- Regjeringen stiller få forpliktelser til seg selv i forhold til kampen mot klimaendringene.

Til sist kan man stille spørsmålstegn ved hvorvidt regjeringskabalen som er lagt er til det beste for både Norge og verden. På den positive siden har Ap fått mer makt på bekostning av SV, i tillegg til at flere av ministerpostene nå er gitt til dyktige og erfarne politikere, som f.eks. Sigbjørn Johnsen (finansminister) og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. På den negative sida har kunnskapsministerposten blitt gitt til SVs partileder, Kristin Halvorsen. Hensikten skal være å gjøre SVs politikk mer synlig, hvilket i praksis betyr at man i framtida kan vente seg en:

- heldagsskole
- en skole uten disiplin og respekt for læreren
- en skole med synkende læringsutbytte for elevene
- en skole uten satsing på anti-mobbetiltak (slik som man har sett de fire siste årene)
- en skole uten karakterer (selv om det er lite sannsynlig siden det kun er SV som ønsker dette)

Det som jeg allikevel reagerer mest på er ikke valget av Kristin Halvorsen som kunnskapsminister, men at Erik Solheim (SV) får lov å fortsette som miljø- og bistandsminister. For det første er det underlig at man fortsatt har valgt å plassere ansvaret for to så viktige områder som bistand og miljø hos en og samme minister. For det andre er det uforståelig at dette ansvaret fortsatt skal ligge i hendene på Solheim. I løpet av den perioden han har sittet har han ikke bare vært ansvarlig for at man har tatt bistandspenger fra fattige i Afrika og gitt til asylmottak i Norge og regnskoger i Sør-Amerika, men han har også utvist liten vilje og mot til å ta de nødvendige (og kanskje upopulære) valgene i forhold til klima og miljø som han burde ha tatt. I løpet av den rødgrønne regjeringens forrige periode har:

- CO2-utslippene gått opp
- det ikke blitt bygget ferdig en eneste vindmølle
- man ikke fått på plass CO2-rensing på Kårstø og Mongstad
- man ikke vært i stand til å bygge opp et skikkelig kollektivtilbud i flere av landets storbyer

På en eller annen måte rammes de aller fleste i Norge av den rødgrønne regjeringens budsjettkutt, manglende handlekraft og feilslåtte politikk. Det er derfor viktig at alle som en får øynene opp for hva foregår i norsk politikk. De som blir rammet bør si ifra, både før, ved valget om to år. Ingen bør godta å bli behandlet dårlig, nedprioritert og glemt av en sittende regjering!

Hva gjør man når man blir sviktet? Man tar lærdom av det og foretar de nødvendige valg for å hindre at man blir sviktet igjen.

KrFU setter barnas beste i sentrum

2009-10-18T17:44:00.013+02:00

Både før, under og etter KrFUs landsmøte i Bergen har mediefokuset vært stort. Blant annet skyldes dette flere dagsaktuelle saker som ikke alltid har blitt vinklet i en helt korrekt retning. Hovedinntrykket som jeg sitter igjen med etter landsmøtets er allikevel at KrFU setter barnas beste i sentrum.

På landsmøtets siste dag ble det vedtatt at man skal innføre obligatorisk, borgerlig vigsel. I praksis betyr dette at alle ekteskap skal inngås offentlig, men at livsyns- og trossamfunn skal stå fritt til å kunne velsigne (og godkjenne) de ekteskap som de selv vil. På den måten hindrer man også at staten (den rødgrønne regjeringa) skal presse kirken og landets trossamfunn til å godta og praktisere en definisjon av ekteskapet som står i skarp kontrast til deres religiøse lære og tro.

Dessverre har mange i forkant av landsmøtet oppfattet vedtaket som at man har gitt opp kampen mot den nye ekteskapsloven. Heldigvis er en innføring av borgerlig vigsel ikke et tap, men en løsning på ekteskapsloven, og et nytt ledd i kampen for barns rett til å vokse opp med en mor og en far. En lovendring om borgerlig vigsel vil også bety at man må gjøre endringer i alle de lovene som ble rammet av den nye ekteskapsloven.

KrF og KrFU vil alltid stå på barnas side i denne saken. Derfor ble det også i tillegg til vedtaket om å innføre borgerlig vigsel sendt ut en resolusjon der vi gjør det klart at "(alle barn) bør ha rett til en mor og en far, og at det ved innføring av borgerlig vigsel er viktig at barnas beste er ivaretatt" og at "endringene i barne-, bioteknologi og- adopsjonsloven derfor må reverseres."

Regjeringssprekk er sannsynlig

2009-10-02T13:53:00.008+02:00

For tiden foregår det harde forhandlinger mellom Ap, SV og Sp om en ny regjeringsplattform for en fortsatt rødgrønn regjering. Siden mandag (da forhandlingene startet) har det vært noen lekkasjer til media om hva som blir resultatet, som f.eks. hvem som kan ende opp med de ulike ministerpostene. Foreløpig ser det ikke ut som om det er harde fronter mellom regjeringspartiene, men etter fire er med rødgrønt styre så vet vi bedre.

Det største problemet for de rødgrønne regjeringspartiene er ikke de sakene som skal gjennomgås i regjeringsforhandlingene, men de sakene som bevisst har blitt utsatt til etter valget og som de blir nødt til å bryne seg på videre utover høsten og i løpet av de fire årene som kommer:

- Datalagringsdirektivet: Sp og SV vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen, mens Ap vil godta direktivet.
- Kontantstøtte: Tillitsvalgte i Sp har flere ganger vært ute å lovet fortsatt kontantstøtte til 1-åringer, mens både SV og Ap ønsker å fjerne den.
- Krigen i Afghanistan: Kristin Halvorsen lovet på SVs landsmøte i Bergen at tilbaketrekking av soldatene i Afghanistan er en av partiets viktigste saker i årene framover, mens Ap sin side lover at soldatene fortsatt skal være stasjonert i landet.
- SV har (både i TV- og skoledebatter) nærmest erklært seg som en garantist mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, mens Ap etter all sannsynlighet kommer til å havne på det motsatte standpunktet.

På grunn av størrelsesforholdet mellom de tre partiene vet vi at Ap kommer til å sitte med desidert mest makt i den rødgrønne regjeringen. Dette har vært tilfelle i sist regjerings-/stortingsperiode, og det er ingen grunn til å tro at noe annet vil skje i kommenede periode. SV har derfor to muligheter:

1. Trekke seg fra regjeringssamarbeidet og blankpusse sin egen profil i opposisjon.
2. Undergrave sin egen politikk og utslette sin identitet ved å forbli i en regjering der de blir overkjørt av Arbeiderpartiet.

Selv om jeg tror det er sannsynlig at SV kan velge det første alternativet, så ville det ikke overraske meg om de ikke gjør det. SV i regjering har i løpet av de fire årene som har gått vist stor velvillighet til å svelge kameler og la Arbeiderpartiet få styre som Arbeiderpartiet selv vil. Dette har både gått ut over partiets troverdighet, identitet og oppslutning. Skulle SV velge å være nikkedukke for Ap i fire nye år, vil partiet gjøre et langt dårligere valg i 2013 enn hva de gjorde nå i høst.

For min egen del gjør det ingenting om SV utsletter seg selv fra norsk politikk, men jeg tror kanskje det gjør noe for de 6,2 % av velgerne som (kanskje for siste gang) har valgt å gi SV fornyet tillit.

Når mulighetene står i kø

2009-09-16T15:18:00.007+02:00

Dette er ikke bare min første bloggpost etter valget på mandag, men også min den første jeg har fått tid til å skrive på over en måned. At det har gått så lang tid siden sist skyldes i hovedsak en ting: valgkampen for KrF. Jeg kunne derfor skrevet en lang bloggpost om skuffelse over dårlige valgresultat og over fortsatt rødgrønn regjering. Men det skal jeg ikke.

På KrFs valgvake i Bergen var jeg blant de siste igjen da jeg gikk kl. 01.30 om natten. Kvelden hadde begynt på en god måte med både optimisme og spenning, men dette endret seg utover kvelden ettersom resultatene begynte å tikke inn. Det ville derfor ha vært helt naturlig om jeg hadde gått derfra som en nedbrutt mann. Dette gjorde jeg allikevel ikke. Den siste timen jeg var der bestemte jeg meg nemlig for en ting: Dårlige valgresultater skal aldri få ta knekken på min optimisme og mitt engasjement for KrF!

Etter min oppfatning har valgkampen fram mot kommunevalget om to år og stortingsvalget om fire allerede begynt. Og KrF har store muligheter:

- Med et Senterparti som har gått over til sosialistisk og rød side og et Venstre som nesten er borte fra Stortinget, er KrF den største og fremste representanten for den tredje veien i norsk politikk; sentrum. Dette i gir oss en unik mulighet til å blankpusse vår profil, mens vi på samme tid unngår å komme i skyggen av den blå eller den rød siden i norsk politikk.

- KrF gjorde en fremragende valgkamp som vi også fikk skryt av fra politiske kommentatorer. Dette betyr at det dårlige valgeresultatet ikke skyldes manglende innsats fra KrFs side i valgkampen. Først og fremst tror jeg at det resultatet skyldes et gjennomgående fokus fra medias side på statsministerkandidater og regjeringsmakt, og ikke på de politiske budskapene og selve politikken. En slik teori blir også enda mer troverdig dersom man legger merke til at samtlige små-partier i Stortinget (uten statsministerkandidater) gjorde et dårlig valg, mens samtlige store partier (med statsministerkandidater) gjorde et godt valg. Det er med andre ord ikke politikken og innsatsviljen til KrF det er noen galt med.

Fram mot valget om to år er det viktig at vi gir alt for å få til et bra valgresultat. For oss i Hordaland betyr dette at vi må tenke nøye igjennom hvilke identitet vi vil ha, hvordan vi vil nå velgere og hvilke saker som vil være vitiktigst for oss. KrF har et stort potensial blant mange velgere og for meg er neste valgkamp alledere i gang. Dersom vi i KrF ønsker å bli et stort parti, så må vi også tenke stort! Mulighetene står i kø!

Hvordan god politikk blir til

2009-08-18T19:22:00.004+02:00

I sommer har KrFU laget noen filmer som viser hvordan KrFs poilitikk blir til i praksis. KrF har nenlig den beste politikken og det krever at man er nøye med forarbeidet slik at en kan få så god politikk som mulig.

Nedenfor vil du finne to filmer som begge tar for seg på en kreativ og humoristisk måte hvordan det kan tenkes at KrF-politikk testes ut og blir til:

Røykeloven:

Kontantstøtte:

Både røykeloven og kontantstøtten har hatt utrolig mye å si for norsk hverdagsliv og det norske samfunnet.

- Røykeloven har bidratt til å få ned antall røykere i Norge, samtidig som den har gjort cafeer og utesteder til et bedre og mindre helseskadelig sted å være. Loven er til og med blitt så populær at den har støtte fra 9 av 10 nordmenn og har blitt eksportert til og innført i en rekke europeiske land.

- Kontantstøtten har på den annen side gitt norske barnefamilier en meget viktig frihet til å kunne bestemme over sin egen hverdag og sin egen tid sammen med hverandre.

Dersom KrFs plass hadde stått tom vil disse lovene trolig aldri vært innført og Norge hadde vært et dårligere land å bo i.

Mye krangling, lite innhold

2009-08-17T23:26:00.013+02:00

Etter at den første store partilederdebatten har vært på lufta i NRK mandag kveld sitter jeg og rister litt på hodet. Selv om flere partier gjorde en god jobb rent teknisk og retorisk, synes jeg bare et fåtall klarte å forkusere på sin egen politikk i stedenfor å hakke på motstanderne.

Den beste jobben synes jeg Venstre (Lars Sponheim) og Kristelig Folkeparti (Dagfinn Høybråten) gjorde. Sammen med Senterpartiets Liv Signe Navarsete var det trolig disse som fikk minst tale, men det var bare disse to som på best mulig måte klarte å løfte fram sin egen politikk og vise velgerne de viktigste sakene i sitt eget partiprogram.

Blant annet la Dagfinn Høybråten vekt på familie-, bistands- og miljøpolitikk, i tillegg til eldreomsorg. Ser en bort fra debatten rundt miljøpolitikk, var det nesten bare Høybråten som fokuserte på de disse temaene. I grunnen er dette litt synd. Ikke bare er dette viktige temaer, men KrF har også den beste politikken på disse områdene, noe som vi burde fått større anledning til å vise.

Debatten var også preget av uenighet rundt regjeringssamarbeid og mulige regjeringskonstellasjoner etter valget om en liten måned. For det meste var det forholdet mellom FrP, Høyre, Venstre og KrF som var i fokus. En av de tingene som jeg derimot la merke til er at kaoset på rødgrønn side er minst like markant og problematisk som det en måtte finne på ikke-sosialistisk side:

1. Dersom det skulle bli sosialistisk flertall og fortsatt rødgrønn regjering, byr dette på en rekke problemer for de sittende regjeringspartiene. SV har på sin side gått kraftig ut mot oljeboring i Lofoten, krigen i Afghanistan, EUs datalagringsdirektiv, og nærmest lovet at de ikke vil sitte i regjering uten større gjennomslag for egen politikk på disse områdene. Ap er på den annen side uenig med SV på samtlige av disse punktene (og mange, mange flere). De vil også etter all sannsynlighet gå inn for oljeboring i nord, dersom en skal tro flere kilder innad i partiet.

Til sist har vi Sp som har utropt seg som garantist i en ny rødgrønn regjering for kontantstøtte, en ordning som både Ap og SV er kraftig i mot. Med andre ord er partiene på kollisjonskurs med hverandre i flere av høstens viktigste politiske saker, noe som kan få fatale følger på det allerede omstridte rødgrønne prosjektet.

2. Dersom det på den annen side IKKE blir rødgrønt flertall, er det veldig vanskelig å si hva som blir utfallet på den sosialistiske sida. De tre regjeringspartiene nekter nemlig å komme med noen uttalelser ang. en eventuell plan B. Kaoset vil i et slikt tilfelle være et faktum ettersom velgerne ikke vil vite hva slags kaolisjon eller regjeringsalternativ som måtte oppstå!

Etter min mening gjorde Dagfinn Høybråten den beste jobben i kveldens debatt. En gjennomgående rød tråd i hans innlegg var saklighet og engasjement for noen av valgkampens viktigste saker. De rødgrønne greide på den annen trolig ikke mer enn å krangle fra seg velgere som etterhvert vil få øynene opp for kaoset på rødgrønn side.

Å vente på en flyplass

2009-08-07T21:35:00.000+02:00

Etter å ha vært tre dager på KrFUs sommerleir i Grimstad, sitter jeg nå på flyplassen i Kjevik (Kristiansand) og venter på flyet mitt hjem til Bergen.

Dagene mine på sommerleiren har vært både spennende og morsomme. Ikke bare har jeg fått anledning til å delta på mange spennende politiske seminarer og møter, men jeg har også fått blitt kjent med mange nye KrFUere. En ting skal være sikkert; det mangler ikke på artige og livsglade mennesker i landets nest største ungdomsparti.

Å sitte og vente på den lille og nesten folketomme flyplassen på Kjevik er på den annen side også ganske fint. Av og til er det greit å slappe av for seg selv i litt mindre hektiske omgivelser. At jeg sitter og leser i Dagfinn Høybråtens bok, "Pengene eller livet", bidrar også til at ventetiden blir enda mer trivelig. :)

Når normenn støtter terrorisme

2009-08-04T18:44:00.012+02:00

De røde på ytterste venstreside i norsk politikk har gjort det igjen! For tre måneder siden publiserte Rødt en video de hadde laget der Al Quidas terrorisme og kamp mot NATO i Afghanistan ble sammenlignet med den norske motstandskampen under 2. verdenskrig (les mer om dette her). Nå har Rød Ungdom tatt et skritt videre og samlet inn penger som skal gis i støtte til en annen terroristorganisasjon i Midt-Østen.

Organisasjonen som Rød Ungdom skal gi pengestøtte til er den beryktede PFLP (People's Front for the Liberation of Palestine / Folkefronten for palestinsk frigjøring). Organisasjonen har tidligere stått bak en rekke terroraksjoner (også i Europa) i tillegg til flere flykapringer på 60- og 70-tallet. I 2001 var det også ansvarlige for drapet på den israelske turistministeren.

Selv om RUs innsamling er direkte hårreisende, så er den på ingen måten overraskende. Partier på ytterste venstresida har lang tradisjon med å gi sin fulle støtte til alt og alle som står i opposisjon til USA, Israel og NATO. Også SV går fra tid til annen i samme fella når det proklamerer sin fasinasjon for Hugo Chavez' regime i Venezuela eller sin støtte til Hamas på Gazastripen.

På sine hjemmesider skriver RU følgende: "PFLP står oppført på terrorlistene til både USA og EU. Norge følger imidlertid ingen av disse, og å støtte organisasjoner som PFLP er dermed helt lovlig etter norsk lovgivning." Med andre ord er ungdomspartiet fullt klar over hva slags organisasjon de støtter. At de på sin side hevder at pengene bare skal gå til humanitært arbeid hjelper lite. Det RU ikke skjønner (eller kanskje ikke vil skjønne) er at deres bidrag trolig vil frigjøre midler hos PFLP som kan brukes på våpen, militært utstyr etc.

Etter min mening bør RU umiddelbart stoppe sin pengestøtte til PFLP. Vi kan ikke ha ungdomsorganisasjoner i Norge som er med på å finansiere terrorisme!

Skyt med en ungdomspolitiker!

2009-08-04T15:36:00.003+02:00

KrFU har nå lansert spillet "Kulehoder" der du får anledning til å skyte en ungdomspolitiker fra KrF inn på Stortinget.

Spillet er i grunnen meget enkelt; Man putter en kanonkule med bilde av en ungdomspolitiker inn i en kanon, sikter på Stortinget og prøver å komme så når som mulig. Selv har jeg sittet i en halvtime i strekk i dag i forsøk på å klatre på toppscorelista.

Under den litt mer useriøse overflaten gjemmer det seg selvfølgelig et budskap: KrF vil i neste Stortingsperiode gjøre det vi kan for ungdom i Norge. Derfor er det også viktig i vi får inn alle de fire ungdomskandidatene våre; Kjell Ingolf Ropstad (Aust-Agder), Inger Lise Hansen (Vestfold), Filip Rygg (Hordaland) og Hilde Ekeberg (Oppland). Alle sammen er dyktig politikere med ben i nesen som kommer til å gjøre en kjempe flott jobb dersom de kommer inn på Tinget.

Har du lyst å skyte med en av disse politikerne, så er det bare å ta turen innom kulehoder.no

Et oljesøl til ettertanke

2009-08-02T22:25:00.009+02:00

De fleste har sikkert fått med seg det tragisk skipsforliset i Langesund og det påfølgende oljesølet fra dette. Med en slik katastrofe i bakhodet er jeg enda mer skeptisk til å begynne med oljeutvinning i Lofoten.

Inspirasjonen til denne bloggposten har jeg først og fremst hentet fra KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstads siste bloggpost om temaet, samt et intervju med ham på VGNett. Til VG sier Kjell Ingolf blant annet at "været og forholdene i Lofoten er mye vanskeligere enn her i sør, og ulykker kommer garantert til å skje også i Nord-Norge". Etter min mening har han et godt poeng. Dersom det skulle skje en lignende ulykke i Nord-Norge som den som har skjedd utenfor Sørlandskysten, vil trolig ødeleggelsene fra eventuelle oljeutslipp være enda verre. Ikke bare vil det være vanskeligere å sette ut lenser for å hindre spredningen av oljen i sjøen, men den vil også kunne forflytte seg over lengre avstander dersom utslippet skulle finne sted midt i storm og dårlig vær.

KrF er og forblir garantisten mot oljeutvinning i nord dersom vi skulle komme i regjering. Det samme kan dessverre ikke sies om flere andre partier, deriblant Ap og FrP. Det er derfor helt essensielt at KrF får regjeringsmakt etter valget i september dersom en ønsker seg et oljefritt nord på nåværende tidspunkt.

Bloggstafett - Regjeringen svikter barn og ungdom med psykiske lidelser

2009-07-30T13:58:00.002+02:00

NRK meldte i dag at 1 av 4 barn med psykisk sykdom ikke får hjelp. For et år siden innførte regjeringen en garanti som lovte barn behandling innen tre måneder, men lite har skjedd. Nå må regjeringen ta ansvar for barna som ikke får behandling, og gjøre noe med det psykiatriske tilbudet til barn og unge i Norge!

Tidligere var midlene til psykiatrien øremerket, men det har den rød-grønne regjeringen forandret på. Nå kan en hver kommune og fylkeskommune selv avgjøre hvor mye penger som skal gå til det psykiske helsevernet. KrF er eneste parti som ønsker å beholde øremerkingen til psykiatrien. Dessverre hadde vi rett, regjeringen har ikke greid å bygge ut behandlingstilbudet, og garantien de gav var ikke verdt papiret det er skrevet på!

KrF mener vi må ha en satsing på skolehelsetjenesten. Regjeringens papir-garanti, om hjelp innen tre måneder er ikke holdbar. Når 1 av 10 ungdommer i Norge har hatt selvmordstanker, så vet vi at vi må være tilstede der ungdommene er. Et tiltak kan være å opprette flere helsestasjoner med lavterskeltilbud til unge som trenger noen å snakke med.

I tillegg må det bygges flere behandlingsplasser. Statistikk fra SSB viser at det er 6000 færre årsverk i psykiatrien nå enn før. Det er ikke holdbart! Før valget fikk vi løfter om at det skulle skinne av eldreomsorgen, og at helsetjenesten skulle bli så flott, men realitetene er at 8 av 10 barn ikke får hjelpen de trenger. Det er etter min mening skremmende!

Bedre sent enn aldri

2009-07-30T12:43:00.021+02:00

Etter en lang ferie er det godt å være tilbake. Hadde egentlig planlagt å komme med flere oppdateringer fra USA underveis, men som dere sikker kan se så ble det lite med det. Her kommer i alle fall en liten oppdatering med noen bilder fra turen. Er du interessert i å se flere bilder, kan du kikke i dette bildealbumet på Facebook.

Turen etter Monument Vallvey hadde mye å by på. Blant annet reiste vi innom Grand Canyon. Legg merke til Hilde i høyre hjørne på bilde nr. 2! :P

Vi kjørte også over the Hoover Dam.

Hollywood Walk of Fame, California

På baseballkamp i Los Angeles. På bilde nr. 2 gjør folk seg klar til å se på kvelden fyrverkeri.

Kort oppsummert kan jeg ikke si annet enn at det var en fantastisk tur! :D

The adventure continues

2009-06-21T09:26:00.022+02:00

Nå har vi sjekket inn på et lite hotell rett over grensa til staten Arizona, midt i et indianerreservat.

En ting skal være sikkert: Sommeren i USA er mye varmere enn i Norge. Fra vi kjørte fra New York og til vi kom til Oklahoma ble det bare varmere og varmere. På det varmeste har det vært mellom 30 og 40 grader i sola! Da er det bra at vi har air-condition i bilen og en liten kjøleboks med kald drikke i.

Turen begynte som sagt i New York. Etter å ha overnattet på et hotell ved flyplassen om kvelden den 11. juni, fortsatte vi videre i retning Kentucky. På veien overnattet vi en liten, koselig by ved navn Petersburg. Dagen etter (13. juni) ankom vi Somerset i Kentucky. Der var vi fram til tirsdag 16. juni hos en familie som Hilde bodde hos når hun var utvekslingsstudent i USA for 3 år siden. Her vi fikk vi blant annet oppleve hvordan det var å gå på drive-inn kino, noe som jeg virkelig kan anbefale til alle som en eller annen gang måtte ha muligheten til dette.

Videre derfra bar turen til Nashville og deretter Memphis. I Nashville fikk vi oppleve både tornadovarsel og kjente artister som f.eks. Taylor Swift og Kid Rock på nært hold, mens vi i Memphis tok oss en tur ut til Graceland for å besøke huset der Elvis Presly bodde.

Etter å ha kjørt i noen dager gjennom Oklahoma, Arkansas, Texas og New Mexico (der besøkte det amerikanske atommuseet(!)), har vi omsider havnet i Arizona. Tidligere i dag tok vi oss en tur opp til Monument Valley (bildene under) der vi fikk lov å ri gjennom deler av dalen. Jeg kan trygt si at Monument Valley er et av høydepunktene på turen. Utsikten over dalen var bare helt sinnsyk og rideturen var en meget spennende opplevelse!

Om et par dager er vi i Las Vegas, og jeg kommer sikkert til å skrive en ny bloggpost mens vi er der. ;-)

Land of the free, home of the brave

2009-06-11T09:07:00.000+02:00

I dag reiser jeg til mulighetenes land; USA. Alt er pakket og klart for "road-trip" fra New York til Los Angeles. Vi skal nemlig kjøre på tvers over landet, fra østkysten til vestkysten!

Jeg kan bare si det med en gang: Jeg gleder meg som et barn på juleaften! Trolig blir dette en av de mest minnerike feriene jeg noen gang kommer til å dra på. Ikke bare er USA et av de tøffeste, flotteste og mest fargerike landene i verden, men jeg har også med meg et uslåelig reisefølge: Hilde + to av mine beste venner. Med andre ord er det duket for latter og mye moro fra den ene kysten til den andre.

Turen begynner som sagt i New York. Derfra til LA skal vi blant annet innom Kentucky (der vi skal bo noen dager hos en familie vi kjenner), San Fransisco, Grand Canyon og ikke minst; Las Vegas. Med andre ord blir det mye flott å se og gjøre. :)

Jeg kunne godt skrevet enda mer, men da rekker jeg ikke flyet vårt til Amsterdam. Heldigvis har jeg med meg den bærbare PC'en, så det kan det godt hende at jeg legger ut noen bilder/filmer underveis på turen. :)

God sommer! :D

KrF skaper folkefest i Bergen!

2009-06-06T13:18:00.000+02:00

KrF har stand på Torgallmenningen med tryllekunstner/sjonglør, vaffler, kaffe og mange hyggelige KrF'ere. Er du i Bergen så må du gjerne ta en tur ned! :-D

Det var på sin plass!

2009-06-03T21:49:00.008+02:00

Etter å ha lest at de fire opposisjonspartiene nå går til aksjon er jeg ikke i tvil: Å stille mistillitsforslag mot Sylvia Brustad er absolutt på sin plass.

Ved valget i 2005 lovet Jens Stoltenberg at Norge ikke skulle få en uryddig, rotete og kaotisk regjering. Dessverre har Stoltenberg ikke klart å holde ord i løpet av de nsiste fire årene som han og de rødgrønne partiene har sittet med makten. Eksemplene på dette er mange:

- Kaoset rundt tidligere utdanningsminister Øystein Djupedals (SV) mange kontroversielle (og kunnskapsløse) utsagn og påstander.
- Oppstyret rundt tidligere barne- og likestillingsminister Manuela Ramin-Osmundsen (Ap), som til slutt førte til at eks-ministeren måtte gå av.
- Åslaug Hagas (Sp) avgang som partileder og statsråd og uryddig oppførsel overfor media i forbindelse med med en rekke "private" forhold, som for eksempe ulovlig utleie av bolig.
- SVs mange protester og opprør mot egen regjering
- Hijab-saken
- Blasfemiparagraf-saken

Når Sylvia Brustad når får et mistillitsforslag mot seg fra en samlet opposisjon, kan dette legges til som nok et punkt i listen over.

Mistillitsforslaget er også helt på sin plass. Ikke bare har Brustad opptrådt særdeles uryddig overfor media når det gjelder Aker-saken, men hun har også vist at hun har liten kontroll over hva som foregår på sitt eget saksfelt og innad i departementet som hun råder over. For eksempel velger hun først å kritisere Aker-transaksjonene (verdt flere milliarder kroner) etter at disse er blitt offentliggjort og kritisert media i april. Men dersom disse transaksjonene var så kritikkverdige som hun da skulle ha det til, hvorfor reagerte hun ikke i 2007 da transaksjonene fant sted?!

At Stoltenberg gir full støtte til sin minister gjør heller ikke saken bedre, snarere tvert imot. Trolig skyldes dette at det er valgkampår, og en avsatt minister vil ytterligere svekke den sittende regjeringens oppslutning og tillit. Statsministerens støtte betyr også at mistillitsforslaget ikke vil få noe effekt på den foreløpige regjeringskonstellasjonen, fordi opposisjonspartiene alene ikke har flertall på Stortinget.

Kort oppsummert kan jeg bare si at mistillitsforslaget ikke kom en dag for tidlig. Brustads siste flause er bare er nok et bevis på at Norge ikke trenger fire nye år med den rødgrønne-regjeringens kaos og ustabilitet.

Når noen ønsker å sabotere for KrF

2009-06-02T16:44:00.008+02:00

Jeg har i løpet vinteren og våren lagt merke til et voksende aggressivitet fra diverse småpartier med en kristen verdiforankring. Først og fremst sikter jeg til flere leserinnlegg i avisen DagenMagazinet der partienes medlemmer og sympatisører kommer med kraftig skyts mot KrF. Kritikken er langt i fra berettiget, og føles i første rekke bare som desperate forsøk på å sabotere og rakke ned på det eneste kristendemokratiske partiet på Stortinget.

I hovedsak er det to partier som jeg sikter til: Kristent Samlingsparti (KS) og Abort-motstanderne (A-m). Felles for disse partiene er deres holdning til KrF. Begge er nemlig av den oppfatning at KrF er altfor liberale i verdispørsmål (!), og at partiet på den måten har ført de kristne velgerne bak lyset. Sannheten er allikevel en helt annen.

Med sin kritikk og sin agressivitet mot KrF, fremstår bare KS og A-m som sabotører mot KrF kamp for de kristne grunnverdiene. Begge partiene har etter min mening også liten troverdighet når det kommer til å fremstå som seriøse partier med en kristendemokratiske forankring. I tillegg til å se bort fra Martin Luthers lære om de to regiment (å skille religion og politikk), ønsker f.eks. KS å gå i regjeringssamarbeid med både FrP og Høyre, men IKKE med KrF. Dette på tross av at KrF er det partiet som står nærmest KS i de viktigste verdispørsmålene! Tydeligvis er maktspill og sabotasje mye viktigere for KS enn selve politikken og de politiske sakene...

A-m kan heller ikke regnes som noe annet enn et parti som først og fremst bidrar til å svekke KrF. F.eks. førte partiets engasjement under valget i 2005 til at Akershus KrF ikke fikk inn sin representanter (Valgjerd Svartstad Haugland) på Stortinget. Med andre ord: A-m bidro til å svekke det eneste partiet på Stortinget som var imot selvbestemt abort! På den måten bidro de jo også til å svekke deres viktigste (og eneste) politiske sak!

Den beste og sikreste veien mot et bedre samfunn er sterkt og stort Kristelig Folkeparti. En stemme til KrF i høst, er en stemme til de kristne grunnverdiene og den kristendemokratiske ideologi. Godt valg! :)

FrP vil hjelpe deg med å ta ditt eget liv!

2009-05-24T17:33:00.013+02:00

I sin avslutningstale til FrPs landsmøte sier partileder Siv Jensen at deres avgjørelse om å tillate aktiv dødshjelp i bunn og grunn er et verdivalg. Jeg kunne ikke vært mer enig.

Som jeg i tidligere bloggposter jeg har skrevet er FrP og KrF langt fra hverandre når det kommer til menneskesyn og menneskeverd. Det nye landmøtevedtaket til FrP er nok et eksempel på dette. Som første parti i Norge har partiet gått inn for å gjøre dramatiske endringer i legers jobbeskrivelse. Leger skal ikke lenger være forpliktet til å redde liv. Nå skal de også måtte ta liv dersom det er nødvendig. På fint kalles dette aktiv dødshjelp (eutanasi). I realiteten er det assistert selvmord.

Hva er vitsen med å arbeide for at folk skal ha det bedre (både fysisk og psykisk) når de allikevel bare kan ende sitt eget liv med statens hjelp? Hva er poenget med å få ned selvmordstallene når staten på samme tid tillater og utfører de samme handlingene på de som vil? Ikke bare river en ned forståelsen av hvert enkelt menneske sin uendelige verdi, men en øker også belastningen på de som dødshjelp eventuelt måtte være aktuelt for. Tall fra andre land viser nemlig at flertallet av de som ønsker å avslutte livet sitt, sier de vil gjøre for å ikke være en byrde for familien. Med andre ord vil en slik lov legge et skjebnesvagert press på de som måtte oppfatte seg selv som en byrde for sine nærmest og resten av samfunnet.

Valget til FrP er helt et tydelig verdivalg der en har valgt dødshjelp framfor livshjelp. Vedtaket om å tillate eutanasi er trist, men neppe overraskende. Jeg har lenge visst at FrP er på kant med det kristne menneskesynet.

Derfor foretrekker jeg heller Høyre og Venstre

2009-05-22T01:38:00.010+02:00

Tidligere i vår ble jeg oppfordret i en kommentar til å skrive en bloggpost om hvorfor jeg mener at Høyre og Venstre er bedre samarbeidspartnere for KrF enn FrP etter kommende stortingsvalg. Jeg syntes dette var en spennende utfordring.

Som jeg har skrevet i en tidligere bloggpost mener jeg at FrP ikke vil være en god samarbeidspartner for KrF etter valget til høsten. KrF sa på sitt landsmøte et klart nei til et FrP-samarbeid. Først og fremst skyldes dette at en ikke ønsker å samarbeide med ytterkantene i norsk politikk fordi (den politiske) avstanden er for stor. FrP (i likhet med SV) har mange saker som er både kontroversielle og helt på kant med KrF sin politikk. Skulle KrF gått i samarbeid med FrP ville en trolig måtte svelge minst like mange kameler som SV har måtte gjøre i regjering med Ap, da først og fremst på grunn av styrkeforholdet mellom partiene ut i fra velgeroppslutning .

KrF sitt verdigrunnlag er tredelt og bygger på:
- det kristne menneskesynet
- nestekjærlighet
- forvalteransvar

I praktisk politikk betyr dette at vi blant annet er imot selvbestemt abort (det kristne menneskesynet), har omsorg for de svakeste i (verdens)samfunnet gjennom blant annet bistand (nestekjærlighet) og at vi skal ta vare på miljøet og ta klimaforandringene på alvor (forvalteransvar).

Som du kanskje har forstått, ligger FrP på kant med alle av disse grunnverdier:

1. De er for selvbestemt abort og er også et av de mest liberale partiene på Stortinget når det kommer til bioteknologi.
2. De ønsker å kutte kraftig i bistanden som gis til verdens fattigste.
3. De er det eneste partiet på Stortinget som ikke tar miljøet og klimaforandringene på alvor.

Et samarbeid med dette partiet vil derfor være svært vanskelig. Da er heller Venstre og Høyre å foretrekke. I tillegg til at styrkeforholdet mellom oss og disse partiene er mer jevnbyrdig, så ligger de også mer på linje med oss i forhold til grunnverdiene våre, både når det gjelder forvalteransvaret og nestekjærlighet. I tillegg vil det være mye lettere å samle seg om den økonomiske politikken sammen med disse partiene enn med det systemkritiske og poujadistiske FrP.

Mange har dessuten påstått at KrF og FrP vil kunne finne sammen om de kristendemokratiske verdiene i politikken. Dette stemmer kanskje når det kommer til noen få enkeltsaker som kristendommens plass i skolen eller ekteskapsloven (selv om FrP i sitt partiprogram er meget uklare på dette punktet). Men når det gjelder andre saker som f.eks. alkoholpolitikk, distrikts- og jordbrukspolitikk, eldreomsorg, innvandringspolitikk osv., er Høyre og Venstre partier som er mye mer å foretrekke.

Til sist vil jeg bare avslutte med et lite sitat knyttet til avstanden mellom KrF og FrP:

"Mange kristne roper halleluja til alt som blir sagt muntlig fra FrP-politikere. Isteden burde de lese hva som faktisk står i FrPs program."

- Valgforsker og professor i Sammenlignende politikk ved UiB, Frank Aarebrot

Plutselig våknet patrioten i meg

2009-05-17T15:40:00.011+02:00

Dette er første gangen jeg feirer 17. mai i Bergen, og ikke på Nærbø (mitt opprinnelige hjemsted). I tre av de fire siste årene har jeg tilbragt deler av 17. mai bak kassa på Statoil på Nærbø, og har derfor som oftest gått glipp av deler av 17. mai-togene som har vært. Dette året var det allikevel duket for en virkelig festdag i Bergen, hvor togene (eller prosesjonene som de kalles her) var et av høydpunktene. Og jeg ble ikke skuffet!

Jeg og min kjære + en del venner hadde plassert oss i Christian Michelsens gate, et lite stykke fra Tinghuset, og var så heldige at vi fikk se begge prosesjonene passere på likt. Med alt fra dyktige turnere til syngende skolebarn ble det litt av en feststemmning i Bergens gater.

Etter turen i Bergen sentrum kan jeg ikke si annet enn at jeg er stolt av å bo i Norge. Og jeg er stolt av vår kristne kulturarv!

Gratulerer med nasjonaldagen til alle sammen! :D

Trond Giskes snodige krumspring

2009-05-13T00:37:00.017+02:00

I et siste forsøk på å lure seg unna Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourgs avgjørelse om at forbudet mot politisk reklame krenker ytringsfriheten, har kulturminister Trond Giske valgt å bevilge 10 millioner kr. til den mindre kjente TV-kanalen Frikanalen. Formålet med dette er i følge Giske selv å sikre at mindre partier "(får) "tilgang til fjernsynsmediet i forbindelse med valg". For dette høster han kritikk fra både Trine Schei Grande (V) og Olemic Thommessen (H).

Jeg kan på langt vei si meg enig med både Grande og Thommesen; Hele greia virker noe snodig og ulogisk. For det første synes jeg det er galt av Giske å legge føringer på hva Frikanalen selv skal få lov å sende, så lenge kanalen holder seg innenfor norsk (og internasjonal) lov. Og for det andre mener jeg at Giskes tiltak ikke er tilstrekkelig for å følge opp vedtaket fra menneskerettighetsdomstolen.

Etter min mening burde det være tillatt med politisk TV-reklame i Norge, men under noen restriksjoner. Tenkte derfor at jeg skulle legge ved et utklipp fra et leserinnlegg jeg hadde på trykk i DagenMagazinet i fjor, der jeg kort begrunner mitt standpunkt i forhold til dette:

"Det kan trekkes frem flere gode grunner til at politisk TV-reklame bør være tillatt ved lov. For det første mener jeg (i likhet med Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg) at forbudet både er et brudd på menneskerettighetskonvensjonens paragraf 10, og Grunnlovens paragraf 100. For det andre tror jeg at politisk TV-reklame vil bidra til mer infospredning. Dette betyr igjen at de politiske partiene i større grad vil være i stand til å nå ut til befolkningsgrupper som tidligere ikke har vært like tilgjengelige, som for eksempel unge velgere. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser blant annet at hele 98 % av Norges befolkning har tilgang til NRK, mens 94 % har tilgang til TV2. For det tredje er jeg av den oppfatning at politisk TV-reklame vil bidra til å gjøre mindre partier mer synlige i en valgkamp som allerede i stor grad er dominert av større partier som Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.

Når det kommer til gjennomføringen av en ny lov i praksis, tror jeg at en ved hjelp av noen enkle restriksjoner og begrensninger vil kunne forhindre noen av spådommene som den nåværende lovens forsvarere presenterer. Et tiltak kan for eksempel være å legge restriksjoner på hvor mange minutter med TV-reklame hvert parti har lov å sende. På den måten forhindrer en at de mer kapitalsterke partiene, som for eksempel Ap og Høyre, vil få urimelige fordeler framfor de mindre kapitalsterke partiene."

Oppdatering: NorgesPatriotene varsler at de vil benytte seg Frikanalen for å sende "blodige og kontroversielle" innslag. Selv om jeg tidligere har skrevet at staten ikke bør få legge føringer på hva som skal sende på Frikanalen, har jeg i midlertidig også lagt til at det som sendes allikevel skal være innenfor både norsk og internasjonal lov.

Når det nå er mye som tyder på at NorgesPatriotenes reklamefilmer vil inneholde materiell av både rasistisk og æreskrenkende art, så kan en stille spørsmål ved hvorvidt slike reklamefilmer i det hele tatt er tillatt. Personlig ser jeg også på NorgesPatriotenes politikk og agenda som en trussel mot selve demokratiet, og jeg tror det absolutt vil være på sin plass (av Giske) å hindre har partiet slipper til på TV.

I Tyskland er det forbudt med anti-demokratiske og rasistiske partier. Jeg ser ingen grunn til at et slikt forbudt ikke bør gjelde i Norge.

Rødt tar feil!

2009-05-08T09:38:00.016+02:00

Debatten rundt norsk tilstedeværelse i Afghanstan dukker med jevne mellomrom opp i norsk media og den øvrige samfunnsdebatten. Mens samtlige partier på Stortinget, utenom SV, ser viktigheten og nødvendingheten av å være tilstede med militært (og ikke-militært) personell i Afghanistan, har et lite mindretall av partier på den politiske venstresida lagt seg på en annen linje. Både Rødt og SV er aktive motstandere av NATOs og Norges tilstedeværelse i Afghanistan. Førstnevnte har nå laget en ganske så kontroversiell film for å belyse saken ut i fra deres ståsted.

I filmen sammenlignes den norske frigjøringskampen mot nazistene med Talibans kamp mot NATO-styrkene i Afghanistan. Filmen avsluttes med teksten "Hva ville Max Manus gjort?".

For det første er sammenligningen et hån mot de mange menn og kvinner som kjempet mot den tyske okkupasjonen under andre verdenskrig. Å sammenligne en kamp for demokrati og frihet mot en diktatorisk overmakt med en terrorgruppes kamp mot demokratiutvikling og menneskerettigheter, blir rett og slett så hinsides all logikk at det er bare partier som Rødt som er i stand til å gjøre det.

For det andre viser dette hvor lite partier som Rødt og SV egentlig forstår av konflikten i Afghanistan. For hva vil egentlig være konsekvensen av å trekke NATOs og Norges militære styrker ut av landet? Først og fremst vil landet sannsynligvis bli kastet ut i en blodig borgerkrig, som til syvende og sist vil ende med at Taliban nok en gang tar makten i landet. Dette til ikke bare ødelegge den demokratiutviklingen som har funnet sted, men det vil også ha fatale følger for den menneskerettslige situasjonen i landet.

Med Taliban ved makten vil...

...stemmeretten bli kraftig innskrenket. Ved valget i 2005 var f.eks. 41 % av de som hadde registrert seg for å stemme kvinner, og av alle kandidatene som stilte til valg i parlamentet utgjorde kvinnene 10 % av disse.

...det trolig bli innført Sharia-lovgivning med alle de grusomheter som det måtte bringe med seg.

...kvinner bli nektet utdanning.

...det bli mye vanskeligere (om ikke umulig) å drive bistandsarbeid.

Dette er realiteter som Rødt tydeligvis har valgt å overse i sin kamp mot NATOs og norsk tilstedeværelse i Afghanistan. Den nåværende situasjonen i Afghanistan er ikke perfekt, men med sin film viser Rødt sitt sanne ansikt og manglende innsikt, i en konflikt der løsningen ikke er å la Taliban ta makten i landet.

Max Manus kjempet mot nazistene for demokrati og menneskerettigheter. Taliban kjemper for undertrykking og kvinnediskriminering ved hjelp av terror. Rødt kjemper for at Talibans kamp skal betegnes som en frigjøringskamp som de fortjener å vinne. Jeg kjemper med meg selv for å forstå hvorfor noen i det hele tatt velger å stemme på Rødt!

Bergens lange bilkøer

2009-05-06T17:05:00.001+02:00

På vei ned til Bergen sentrum sitter jeg nok en gang i kø på 90-bussen. Ikke bare er køen lang, men den går også utrolig seint framover.

Det er i stunder som disse jeg innser hvor ille det egentlig er i Bergen. Lange bilkøer eksisterer også i Rogaland og på Jæren, men ikke i det omfanget som her i byen mellom de syv fjell.

Men alle køene er ikke bare negative. De får meg i det minste til å forstå hvorfor Bergen trenger den bybanen som er under bygging. Hadde derimot FrP fått det som de ville i bompengesaken, kunne vi sagt farvel til en videre finansiering av Bybanen. Jeg er derfor glad for at vi i Bergen har et handlekraftig KrF (og Høyre) som valgte videre finansiering av Bybanen framfor lange bilkøer!

All honnør til Fritt Ord

2009-04-27T16:45:00.009+02:00

I etterkant av tildelingen av Fritt Ords pris til Nina Karin Monsen, har det kommet massive protester fra flere hold. En av de som har ropt høyest er tidligere prisvinner Kim Friele. Som en reaksjon ønsker Friele å levere tilbake prisen og pengene som hun selv mottok i 1978.

Når det nå mobiliseres til demonatrasjoner i forbindelse av tildelingen av prisen, så forstår en også hvor stort engasjement Monsen vekker. Først og fremst har hun jo også mottat prisen for sine selvstendige meninger og sin evne og sitt mot til å tale i mot det politisk korrekte. Det samme gjorde Kim Friele i 1978 da hun mottok prisen, og av samme grunn har Monsen mottat prisen i 2009.

Når Friele nå varsler at hun ønkser å gi fra seg prisen som hun selv har mottat, så viser dette først og fremst "at hun ikke er tilhenger av den ytringsfriheten og det meningsmangfoldet som Fritt Ord-prisen er opprettet for å fremme". Prisen skal nemlig ikke tildeles de som har de mest politisk korrekte meningene, men de som våger å stå for det de mener, på tross av hva andre måtte mene. Dette har Friele ikke tatt inn over seg, og hennes tilbakelevering av Fritt Ord-prisen er ikke annet enn en demonstrasjon av hennes intoleranse, og manglende evne til å respektere sine meningsmotstandere.

Etter min mening har Fritt Ord tatt en god avgjørelse, og jeg kan ikke gjøre annet enn å si meg enig med Sondre Olsen; "Alt bråket forteller at Monsen fortjente prisen".

Oppdatering: Tidligere leder i LLh, Guro Sibeko, mener at tildelingen av Fritt Ord-prisen til Monsen bidrar til å ta liv. Blant annet sier hun:

"Ja, hun må få lov til å si det hun vil, men til nå har vi kunnet le av hennes absurde meninger."

Etter min mening går den tidligere LLH-lederen i akkurat samme felle som Friele. Hun mener nenlig at de meningene som HUN synes er tåpelige ikke skal få anerkjennelse, fordi at de er kontroversielle. Først og fremst vitner dette om mangel på toleranse over de som hun mener skal være tolerante.

Venstre tok det riktige valget!

2009-04-26T12:55:00.018+02:00

Venstres landsmøte har med knapt flertall stemt mot norsk medlemskap i EU. Dette er meget gledelig.

De siste tiders økonomiske krise har nok en gang gjort spørsmålet om norsk medlemskap i EU mer aktuelt. Dette skyldes først og fremst den økonomiske situasjonen på Island og den økende diskusjonen i landet rundt et eventuelt islandsk medlemskap i EU. Venstresidas valgseier, med Sosialdemokratene i spissen, øker også sannsynligheten for at landet vil søke om EU-medlemskap. Blant annet har partileder og statsminister Jòhanna Sigurdardòttir uttalt følgende: "Hvis vi søker om medlemskap umiddelbart, vil vi kunne innføre euroen i løpet av fire år."

Det er derfor jeg med glede leser at Venstre og Lars Sponheim har sagt et foreløpig nei til norsk medlemskap. Jeg er nemlig fullt overbevist om at et EU-medlemskap ikke er tjenelig for Norge. Et slikt medlemskap vil f.eks. ha fatale konsekvenser for den norske jordbrukssektoren i form av tap av inntekter og arbeidsplasser. I tillegg vil Disktrits-Norge miste mye av sitt kulturelle særpreg.

Dette er langt i fra det eneste kritikkverdige ved et eventuelt norsk EU-medlemskap. I tillegg til at vi vil bli tvunget til å føre en bistandspolitikk som er urettferdig overfor landene bistanden vil bli gitt til, så vil vi i stor grad bli fratatt våre rett til å føre en selvstendig utenrikspolitikk.

Norge er uten tvil best tjent med å holde seg utenfor EU, og jeg er glad for at Venstres landsmøte har havnet på det samme standpunktet. At Lars Sponheim sier at han i framtiden vil være en JA-mann, er allikevel nok et tegn på at kampen mot norsk EU-medlemskap vil bli minst like tøff i framtida.

"Foreldre skal ikke få bestemme over sine egne barn"

2009-04-20T14:50:00.008+02:00

Dette er budskapet som Oslo Ap med Jahn Bøhler i spissen sender til alle landets barnefamilier. I forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte uttaler Bøhler at han vil at partiet skal gå til valg på å fjerne kontantstøtten så fort som mulig. Foreløpig står det i Aps omstridte programforslag (som skal vedtas på landsmøtet) at de "gradvis (vil) avvikle kontantstøtten når full barnehagedekning er oppnådd og alternative ordninger er etablert".

Det er trist å se hvor lite Bøhler og resten av Ap bryr seg om foreldrenes rett til å bestemme over egne barn. I likhet med SV ønsker også Ap at alle barn skal tvinges inn i barnehagen fra de er 1 år, selv om foreldrene heller skulle ønske å ha dem hjemme. Ved å avvikle kontantstøtten fratar en ikke bare valgfriheten fra foreldrene, men en undervurderer også deres evne til å gi barna en god oppdragelse.

KrF har i midlertidig et annet syn på saken. Ved utgangen av mars i år var det til sammen 41 000 mottakere av kontantstøtte. Dette betyr at det ennå er stor opplsutning om denne støtten og at mange barnefamilier setter pris på å kunne velge hva som er det beste for deres egne barn. Derfor ønsker vi i KrF å beholde ordningen og å i tillegg øke utbetalingen per måned til 5000 kr for ettåringer og 4000 kr for toåringer. På den måten kan en i større grad sikre alle foreldre en reell valgmulighet.

Hver familie bør få beholde retten til å styre over sine egne liv. Det er derfor synd å se at Arbeiderpartiet ønsker det motsatte!

Hordaland KrF ute med ny valgkampvideo!

2009-04-13T13:13:00.006+02:00

Til høsten er det endelig stortingsvalg og jeg må si jeg ser fram til å få fjernet den sittende regjering fra regjeringskontorene. I sak etter sak har de har de vist at de overhodet ikke er skikket til å sitte med makten, og en trenger ikke lete lenger enn til hijab-saken eller de omstridte Aker-transaksjonene for å skjønne dette.

For å blitt kvitt den rødgrønne regjeringen er det vikitg at KrF gjør et så bra valg som mulig. Vi i Hordaland KrF vil gjøre alt vi kan for å nå ut til flest mulig velgere med vårt budskap.
I den anledning har vi laget en video med stortingskandidat Filip Rygg som er publisert på både Youtube og Bergensavisen (BA). Filmen har fått tittelen "Stemme for de stemmeløse" og tar for seg rusomsorg og hva KrF ønsker å gjøre for de rusavhengige.

Dette er bare en av flere filmer fra Hordaland KrF som vil bli lansert i løpet av valgkampen. De andre filmene vil selvfølgelig også bli lagt ut på bloggen min! :)

FrP forsøker å redde seg selv

2009-04-07T23:13:00.010+02:00

Jeg har lenge gått rundt å trodd at det blant den norske befolkning hersker liten tvil om at KrF har stått i fremste rekke i kampen mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Med et klart fokus på barnas rettigheter har vi synliggjort og debattert for vårt standpunkt i både media og på Stortinget. I DagenMagazinet den 7. april ser det allikevel ut som om Ulf Eirik Knudsen fra FrP har et litt annet syn på saken. I et siste desperat forsøk på å bevare FrPs troverdighet i kampen mot den nye ekteskapsloven, retter han kraftig skyts mot KrF.

Bakgrunnen for kritikken er i hovedsak den at KrF i sitt programforslag ikke har pressisert at partiet vil omgjøre den nye ekteskapsloven. Hadde Knudsen derimot tatt seg bryet med å lese resten av programmet, hadde han sett at KrF gjennom en rekke andre formuleringer viser at partiet ønsker og vil kjempe for dette. Selvfølgelig kan man debattere hvorvidt disse formuleringene kunne vært mer pressise, men å si at KrF av den grunn har sviktet i kampen mot den den nye ekteskapsloven er rett og slett ikke sant!

Etter min mening bør Knudsen og FrP ligge veldig lavt i denne saken. Når partiets egen programkomitee til og med gikk for at homofile skulle ha rett til å adoptere, er det grunn til trekke partiets troverdighet i tvil. Det er derfor jeg også mistenker Knudsens utspill for å først og fremst være et siste krampeaktig forsøk på å redde sitt eget parti.

At FrP svikter i kampen mot den kjønnsnøytrale ekteskapsloven er en ting. Men at de på samme tid beskylder KrF for å gjøre det samme, er trist. Jeg kan derfor ikke gjøre annet enn å minne Knudsen og FrP på dette ordtaket:

"Det er menneskelig å feile, å skylde på andre er politikk".

Blogge fra mobilen

2009-04-06T11:55:00.001+02:00

Dette er enkelt og greit en test for å se om jeg klarer å legge ut bloggposter fra mobilen. Men andre ord: Dersom du leser denne bloggposten, så har jeg fått det til! :-D

PC-spill gir deg bedre syn

2009-04-01T10:56:00.013+02:00

I min barndom fikk jeg alltid høre at dersom jeg satt for mye framfor PC- eller TV-skjermen, ville dette skade øynene mine og gi meg dårligere syn. Skal vi tro VGNett er dette allikevel ikke helt korrekt.

En ny studie viser nemlig at å sitte framfor en PC-skjerm dagen lang kan gjøre deler av synet ditt bedre. Spesielt gjelder dette for de som spiller PC-spill som inneholder mange og raske bevegelser. PC-spilling kan nemlig bidra til å styrke kontrastfølsomheten din, en egenskap som er spesielt nyttig når du er ute å kjører bil i mørket.

For det første er jeg overrasket over at det faktisk finnes folk som forsker på de positive sidene ved PC-spilling. For det andre er jeg minst like overrasket over de forskningsresultatene som de i dette tilfellet har lagt fram.

Nå håper jeg bare at det snart kommer en forskningsrapport som viser at du IKKE blir lat og utrent av å sitte stille foran en skjerm hele dagen! :P

En resolusjon til besvær

2009-03-28T13:02:00.003+01:00

På landsmøtet sist helg vedtok SV en resolusjon som sier at de vil "oppfordre til forbrukerboikott av israelske varer." På DagenMagazinet.no en lese Stortingskandidat Knut Arlid Hareides reaksjoner på resolusjonen.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er helt enig med Hareide. Utspillet fra SV viser i stor grad hvor useriøst og uansvarlig partiet egentlig er. I resolusjonen legges alt ansvar og all skyld på Israel, uten at det nevnes et ord om den palestinske sidens ansvarsområder.

SV legger seg nemlig her på en meget ureklektert linje, uten å ta inn over seg resolusjonens paradoks. Partiet har alltid stått på barrikadene mot demokratiet Israel, men har (bevisst) valgt å ikke legge noe skyld på terroristgrupper som f.eks. Hamas. SV har heller aldri sagt et vondt ord om diktaturet og teokratiet Iran. For i sin blinde motstand mot Israel, så glemmer partiet dessverre de egentlige trusslene i Midt-Østen, noe som er synd for både SV og Israel.

Senterpartiet og heldagsskolen

2009-03-24T10:58:00.005+01:00

Det er med stor glede jeg leser at Senterpartiet, med Liv Signe Navarsete i spissen, sier nei til heldagsskolen. Ap og SVs plan om å gjøre skoledagen et par timer lenger er en særdeles dårlig ide, og det er derfor godt å se at Sp tar et steg i den riktige retningen. Til VG sier Navarsete blant annet at: "Vi (Sp) har nok et sterkere fokus på individenes og familienes egen evne til å ta gode valg for seg og sitt".

Etter min mening fortjener Sp ros for å våge å ta et slikt standpunkt. Med en regjeringen som ønsker å ta fra foreldrene retten til å velge de beste løsningene for sine egne barn, fungerer Sp i dette tilfellet som en fornuftig og ansvarlig aktør, i en ellers så uansvarlig utøvende makt.

La oss bare håpe at Sp vinner fram med sitt syn, og ikke blir overkjørt av sine to mindre fornuftige regjeringspartnere...

Norsk film

2009-03-23T12:48:00.010+01:00

Jeg må ærlig innrømme: Norsk film blir bare bedre og bedre.

For noen uker siden kjøpte jeg Fritt Vilt 2 på DVD. Hadde sett den på kino, så jeg visste hva jeg gikk til. Men selv med minnene fra kinoopplevelsen i bakhodet, ble jeg også denne gangen like positivt overrasket og begeistret. Rent filmteknisk er filmen i ypperste klasse og kan fint måle seg med verdensklassen. Både fargekorrigering, kamerabruk og de visuelle effektene er det lite å utsette på. Det samme gjaldt forøvrig for Fritt Vilt 1 som var minst like god som 2'ern.

En annen film som i denne sammenheng er verdt å nevne er Max Manus. Med en historie som gikk rett hjem hos alle patriotiske nordmenn, og med god drahjelp fra de internasjonalt anerkjente regissørene Joachim Rønning og Espen Sandberg, er og forblir filmen en klassiker i norsk filmhistorie.

Men selv om dagens filmer er mye bedre enn en del av det som ble laget på 70-, 80- og 90-tallet, stikker allikevel noen perler seg ut. Filmer som Fjols til Fjells, Hodet over vannet og ikke minst Olsenbanden-filmene er alle filmer med glimt i øyet og god humor som kan få alle til å trekke på smilebåndet.

Alt i alt synes jeg at framtiden til norsk film ser meget lovende ut. Jeg håper derfor at kommende regjeringer og kulturministere velger å prioritere norsk film. Med et lite marked som det norske, er filmbransjen helt avhengig av bevilgninger fra staten for å kunne produsere flere kvalitetsfilmer. Og hvis det er Kultur-Norge trenger, så er det norske filmer av høy kvalitet.

SVs planer for et "bedre" Norge

2009-03-22T12:42:00.004+01:00

Som de fleste sikkert vet, har SV landsmøte i Bergen denne helgen. I tillegg til å tørke støv av gamle saker og sin gamle profil, har de nyttet anledningen til å vise fram sitt sanne jeg. Og dess mer jeg hører, dess mer skremt blir jeg.

Den første saken jeg her vil nevne er SVs skolepolitikk. I tillegg til å ville tvinge norske barn til å tilbringe lengre tider av dagen på skolen, så vil SV også tvinge alle barn inn i den offentlige "A4" skolen. Hensikten med disse to sakene er å ta fra foreldrene deler av ansvaret for sine egne barn, og gi dette ansvaret til staten. Norske foreldre skal nemlig få tilbringe minst mulig tid sammen med sine barn, i tillegg til at de ikke skal få lov å bestemme hvilken skole som skal få oppdra og undervise deres egne barn. For som tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) sa: "...det er et forfeila syn på barneoppdragelse å tro at foreldre er de beste til å oppdra barn".

Den andre saken er SVs feilaktige syn på krigen i Afghanistan. For mens resten av partiene på stortinget ser den klare nytteverdien av NATOs nærvær i Afghanistan, så velger SV å gå sine egne veier. Partiet ønsker heller å legge større vekt på bistandsarbeidet i landet. Men hvordan har SV tenkt å drive med bistand dersom det ikke finnes tilstrekkelig militært personell i landet som kan beskytte bistandsarbeiderne og bekjempe Taliban. For dersom samtlige NATO soldater trekker seg ut av landet, vil Taliban ta over makten igjen og gjøre bistandsarbeid svært vanskelig. Det er realitetene som SV velger å overse!

SVs mange kontroversielle saker er allikevel ikke bare dårlig nytt. I spørsmålet om krigen i Afghanistan ligger SV på kant med sine egne regjeringspartnere. Dette betyr at jo mer SV motsetter f.eks. motsetter seg en norsk militær tilstedeværelse i Afghanistan, jo vanskeligere blir det å danne en ny rødgrønn regjering. Eventuelt kan SV velge gjøre slik som de har gjort i denne stortingsperioden: Svelge en hel haug med kameler og håpe på at velgerne ikke forlater dem av den grunn!

Heldagsskolen

2009-03-20T14:52:00.005+01:00

Vil bare anbefale alle å ta seg en titt inne på heldagsskolen.no. Her vil dere finne mye nttig informasjon om SVs nye planer for den norske grunnskolen. I tillegg vil jeg oppfordre alle til å følge denne linken å melde seg inn i vår facebokkgruppe mot heldagsskolen. God førnøyelse! ;)

Ja til et tydeligere SV!

2009-03-19T21:45:00.011+01:00

Under SVs landsmøte i Bergen, lovet partileder Kristin Halvorsen oss et tydeligere SV fram mot valget. Dette er etter min mening høyst gledelig!

Et tydeligere SV er nettopp det vi trenger i valgkampen for å vise hvorfor det et nødvendig med et regjeringsskifte etter valget. For dersom SV viser sitt sanne jeg, så vil det også være mye lettere å synliggjøre de mange negative sidene ved partiets politikk.

SV står nemlig for en paternalistisk og sosialistisk politisk linje som Norge ikke er tjent med. Norge er nemlig ikke tjent med at staten skal ha monopol på barna våre (gjennom heldagsskolen) fra sola står opp til sola går ned. Vi er ikke tjent med at staten skal bestemme hva frivillige organisasjoner skal mene. Og vi er ikke tjent med å forkaste hele vår kristne kulturarv og historie!

Med andre ord: Norge er IKKE tjent med at SV sitter med makten, og et tydeligere SV vil gjøre det lettere for oss å vise velgerne hvorfor!

Har DU spilt Bioshock?

2009-03-19T11:01:00.004+01:00

I går kunne både VG og Dagbladet by på noen godbiter fra det kommende spillet "Bioshock 2". Spillet høres meget lovende ut og vil trolig være minst like innovativt og nytenkende som forgjengeren.

Bioshock 1, som kom ut i 2007, bidro til å sette nye grenser for hva vi kan forvente oss av FPS-spill (First-Person Shooter). Både grafikk, gameplay og story var på mange måter forut for sin tid. Vil derfor bare anbefale alle som skulle ha litt fritid til overs, og som ikke allerede har spilt Bioshock, å prøve det ut en gang. Dere kommer ikke til å angre! :D

Nei til hyppig kommunesammenslåing

2009-03-18T19:54:00.002+01:00

At Høyre er et parti med mer tyngde i sentrum (storbyene) enn i periferien (landsbygdene) er ingen hemmelighet. Når Erna Solberg i Dagbladet i dag stiller seg positiv til å tvinge kommuner til å slå seg sammen, er det allikevel grunn til å stille seg skeptisk.

Personlig er jeg av den oppfatning at det skal særdeles mye til før kommuner skal tvinges av styresmaktene til å bli slått sammen til større kommuner. Ikke bare kan det ligge lokale forhold til grunn for at eventuelle kommunesammenslåinger kan være negative. Det desentraliserte, lokale demokratiet kan også bli svekket.

De ulike (små) kommunene rundt om i landet gir hver enkel innbygger en unik mulighet til å direkte påvirke sitt lokalmiljø til det bedre. Med for store og for få kommuner tar en litt av makten fra den enkelte borger og gir den til byråkratiet. Det kan vi ikke ha noe av!

FrPs kortvarige triumf

2009-03-18T10:48:00.002+01:00

I dag kom nok en måling som viser at FrP er på full fart oppover, og skal en tro denne målingen, så er FrP for øyeblikket Norges største politiske parti.

Selv om Siv Jensen jubler, så tror jeg allikevel jubelen blir kortvarig. Jeg er nemlig overbevist om at FrP ikke vil være i stand til å oppnå det samme resultatet ved valget i september. Vi så de samme tendensene før kommunevalget i 2007, da FrP noen måneder før valget lå på over 30 %, men ved valget havnet på skarve 17, 6 %.

Selv om jeg er glad for at FrP kan gjøre et eventuelt dårlig valg, så skal jeg innrømme at det har sine dårlige sider. Først og fremst tyder mye på at dersom FrP mister mange velgere, så vil Arbeiderpartiet få et velgerløft.

Spørsmålet blir dermed hvilket altnerativ som er verst: Et stort Ap eller et stort FrP? Personlig vil jeg mene at det blir nesten som å velge mellom pest og kolera! Så kan du selv få avgjøre hvem av dem som er pest og hvem som er kolera...