I forbindelse med Kristelig Folkepartis Ungdom sitt landsmøte i Drammen 17. – 19. september har vi i vårt program besluttet å gå inn for at den videre utbyggingen av Bybanen i Bergen skal sikres delfinansiering av staten. Programforslaget ble fremmet av Hordaland KrFU og fikk bred oppslutning på landsmøtet.
Bybanen i Bergen er uten tvil et av landets største og viktigste miljø- og kollektivprosjekter. Sist vinters eksoslokk over Bergen viste også med full tyngde at behovet for Bybanen er stort. Jeg mener derfor at det er helt essensielt at staten er med på utbyggingen av banen gjennom nødvendige økonomiske midler.
At programforslaget fra Hordaland KrFU høstet stor støtte på ungdomspartiets landsmøte viser tydelig at Kristelig Folkepartis Ungdom er på bergensernes side i kampen for et bedre kollektivtilbud og en bedre byluft i Bergen.
Jeg er stolt!
5 kommentarer:
Ka e egentligt forskjell på Trikk og "Bybane"?
Hovedforskjellene mellom bybane og trikk er i hovedsak disse:
- Vognkapasitet - bybanevognene er en del større og lengre enn ordinære trikker
- Prioritet i trafikken - bybanen har stort sett egen trase (imotsetning til trikken (i Oslo)
- Hastighet - bybanen har en større hastighet (toppfart på 80 km/t) en ordinær trikk
I tillegg har bybanen bedre klimaanlegg, lavere støynivå og gratis trådløst nett. ;)
Då har eg nokre interessante fakta på lur:
Bybanen:
Lengd: 32,2 m.
Breidd: 2,65 m.
Høgd: 3,5 m.
Maksfart: 80 km/t (max. 70 km/t i drift)
Kapasitet: 212 pers.
(Oslo)Trikken:
Lengd: 33,1 m.
Breidd: 2,6 m.
Høgd: 3,6 m.
Maksfart: 80 km/t
Kapasitet: 212 pers.
Altså, påfallande likt, vel?
- Kapasiteten er altså den same (så lenge Bybanen ikkje byggjer på dei 10 metrane dei har moglegheit til)
- Prioritet i trafikken har òg osloTrikken, i form av eit avansert GPS-system som gir prioritet i lyskryss. I begge byar går banen i fellestrasé med bil/buss i byens sentrum, og får eigen trasé der det er mogleg ute i bydelane. Oslo har større sentrum, dermed mindre moglegheit for eigen trasé, men sjå t.d. Lambertseterbanen, der har Trikken eigen trasé.
- Hastigheten er ei konsekvens av traséen, noko som gjer at Trikken i praksis får lågare fart. Men teoretisk maksfart skal vera 80 km/t, og ute i eigen trasé, gassar dei óg på.
Når det gjeld støynivået, er bybanen og trikken høvesvis som dag og natt. Bybanen er imponerande støysvak, mens trikken høyres ut som han køyrer metallhjula rett på asfalten. Men støynivå, klimaanlegg og trådlaust nett er etter mi meining ikkje tilstrekkeleg for å definera ein eigen "art" transportmiddel.. ;)
Dette vart dagsens kverulasjon, ikkje eit forsøk på å dra i gang ein sjugt meiningslaus diskusjon altså.. ;)
Hehe. Skal si du har satt deg inn i dette her, Kur! :P Kanskje jeg burde ansatte deg som min offisielle talsmann for kollektivtrafikk? ;)
Du har selvfølgelig helt rett i at forskjellene mellom trikk og bybane ikke er veldig store. Når det gjelder kapaisteten, så er planen at vognene skal bygges på etterhvert slik at de kan kjøre med full kapasitet. Med andre ord er det framdeles et gjeldende argument.
Når det gjelder prioritet i trafikken i form av egen trase så har jeg alltid vært av den oppfatning at trikken i Oslo i langt større grad kjører "sammen" med bilene, enn hva som er tilfelle i Bergen hvor dette ikke skjer på mer enn ca. 1 (maks 2) km. av den totale strekningen. Er dette feil? Hvordan er forholdene i Oslo?
Hvis det stemmer at trikken i Oslo også har en toppfart på 80 km/t, så har du selvfølgelig rett i at det på dette punktet ikke er en forskjell på trikk og bybane.
Ang. klimaanlegg, trådløst nett og støynivå så nevnte jeg i grunnen det bare for å skryte av Bybanen i Bergen og ikke som variabler for å skille mellom trikk og Bybane. :P
Hehe. Håbe du forstår eg ikkje la veldigt møje seriøsitet ner i svaret mitt, av og t får eg bare ein voldsomme trang te å finna ud av enkelte ting. Denne gong forskjellen på trikk og bybane. ;)
Og jo, d stemme nok at trikken i Oslo i større grad kjøre ilag me bilane. Sjøl om dette t ein stor grad e ein konsekvens av at Oslo sentrum e møje større og meir tettbygd øve større areal enn Bergen. Altså, egen trasé jønå sentrum hadde krevd riving av mangfoldige kvartaler. Ute i bydelane e det forskjelligt. Kjelsåsbanen går på vegen, sjøl om det tilsynelatande hadde vore plass t egen trasé på siå, mens Lambertseterbanen får egen trasé så snart det e plass t an.
Og eg må jo understreka at dei dataane eg la fram, vise til dei "nye", store trikkane i Oslo, som har vist seg å var alt for store, tunge og bråkete (-ikkje minst!). Dei eldre trikkane er jo meir _trikkar_, i motsetning til Bybanen.
Når det gjelde toppfart, så e jo dette et teoretisk tal, den mekaniske grenså, om ein kan sei d sånn. I praksis e jo toppfarten begrensa av at trikken ikkje har egen trasé. Dvs, dei fleste trikkane kjøre itte gjeldande fartsgrensa (som regel 30 og 50), mens den tidligare nemnde Lamertseterbanen kjøre någe fortare. Eksakt fart vett eg ikkje, men jedna d e mitt neste prosjekt. Eg har jo GPS på telefonen...
Legg inn en kommentar